Kun én av EUs klima- og energiregler er fullt innført i Norge

Det mye omtalte etterslepet er blitt en stadig større hodepine for Norge.

I EU øker irritasjonen over sendrektigheten med å innlemme EU-regelverk i EØS-avtalen. Etter EØS-komiteens siste møte før helgen var etterslepet oppe i 517 rettsakter.

Fornybar Norge har gjennomgått 21 direktiver og forordninger som EU har vedtatt siden 2009.

Kun ett direktiv er fullt innlemmet

Resultatet er talende: Kun én rettsakt, direktivet om handel med CO2-kvoter fra klimapakken «Klar for 55», er fullt innlemmet i Norge.

– Dette kan få konsekvenser, sier Niklas Kalvø Tessem ved Fornybar Norges Brussel-kontor.

EUs lovpakker som Fornybar Norge har gjennomgått, er 3. energimarkedspakke fra 2009, Ren energi-pakken fra 2018, klimapakken «Klar for 55» fra 2003–2024 og kraftmarkedsreformen og gassmarkedsreformen, begge fra 2024.

Av de 17 resterende EU-reglene har Norge innlemmet sju – som EU senere har oppdatert. Oppdateringene er ikke innlemmet, herunder Acer-forordningen, gassdirektivet og innsatsfordelingsforordningen.

Sistnevnte fastsetter nasjonale utslippsmål for fram til 2030 for ikke-kvotepliktig sektor – i hovedsak transport, jordbruk, bygg og avfall.

– Ingen «cherrypicking»

Fornybar Norge har imidlertid merket de siste versjonene av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet som delvis eller ikke innlemmet.

Disse tre rettsaktene har regjeringen som kjent sagt ja til, noe som førte til at Senterpartiet forlot det rød-grønne regjeringssamarbeidet. Men trolig blir de ikke innlemmet før mot sommeren.

De øvrige fem direktivene i Ren energi-pakken har regjeringen satt på pause på ubestemt tid.

Det har EU reagert på.

Det anses nemlig som et brudd på EØS-avtalen, der det står i klartekst at EØS-relevant regelverk skal innlemmes uten unødig opphold, framholdt EU-kommisjonens talsperson Olof Gill til Aftenposten i forrige uke.

– Det kan ikke være noen «cherrypicking», slo Gill fast.

– Skaper usikkerhet

Også Tessem mener saken er svært uheldig.

– Det skaper usikkerhet i en periode hvor vi trenger et nært forhold til EU når det gjelder handel, klima- og energisamarbeid og sikkerhetspolitikk. Disse tingene henger nøye sammen, og vi er avhengige av våre europeiske naboer for å møte tidens store utfordringer, framholder han.

Norges treghet kan også få andre konsekvenser.

– Rent konkret kan vi miste deltakelse i organer der vi nå sitter, sier Tessem, som også peker på at EU nå er i gang med å jobbe fram et nytt langtidsbudsjett.

Der ventes det nye finansieringsordninger knyttet opp mot eksisterende regelverk.

– Vi må regne med at det i større grad blir satt spørsmålstegn ved om Norge kan ta full del i slike ordninger når vi ikke følger regelverket, sier han.

Like spilleregler?

Norge ønsker samtidig å få bli med i de strategiske diskusjonene rundt EUs nye store plan for ren industri – Clean Industrial Deal.

Det går fram av et brev som næringsminister Cecilie Myrseth overleverte til kommisjonens visepresident Teresa Ribera i forrige uke, som NTB omtalte mandag.

Ren industri-planen skal munne ut i konkrete lovforslag. I brevet heter det blant annet: «Et velfungerende marked med like spilleregler for EU- og EØS-land er en nøkkelprioritet».

– Det ser unektelig litt rart ut å be om like spilleregler, når vi selv sier at vi ikke skal følge de samme spillereglene, sier Tessem.

Han påpeker at Norge heller ikke har innlemmet EUs direktiv for nullutslippsindustri (NZIA), som Ren industri-pakken hviler på skuldrene av.