EU vil blåse mer liv i vindkraftbransjen

Langdryge godkjenningsprosedyrer, økende materialkostnader og høy inflasjon har nemlig satt bremsene på for vindkraftutviklingen i Europa.

For mens vindkraft globalt økte med 10 prosent i første halvdel av 2023, var veksten bare det halve, 5 prosent, i EU. Derfor kreves det umiddelbar handling fra både EU, medlemslandene og vindkraftbransjen, understreker EU-kommisjonen.

– Vi vil at vindkraft fortsatt skal være en europeisk suksesshistorie, sa kommisjonens visepresident Maros Sefcovic da han tirsdag presenterte den nye vindkraftpakken.

Ambisiøse mål

EU har satt seg ambisiøse mål for fornybar energi: Andelen skal dobles fra dagens 22 prosent til 42,5 prosent i 2030.

Vindkraftandelen skal opp fra 16 prosent i dag til 34 prosent i 2030.

Men det er mange kjelker i veien for å nå målet.

– Vi ser at mange vindkraftprosjekter blir utsatt eller forlatt, sier en tjenestemann i kommisjonen.

Fem problemer

EU-kommisjonen har identifisert fem problemområder som svekker konkurransekraften til europeiske vindkraftbedrifter:

• Etterspørselen etter turbiner er usikker, noe som blant annet skyldes at prosjekter sitter fast i godkjenningsprosedyrer som iblant kan ta flere år.
• Høy inflasjon og høye priser på innsatsvarer.
• Anbudsprosesser er ofte mer sentrert rundt priskriterier enn miljømessige og sosiale standarder.
• Konkurransepress fra utlandet, især Kina. Også Kinas sjenerøse subsidiering av vindkraft skaper hodebry for EU.
• Mangel på kompetent arbeidskraft, særlig innen havvind.

Økonomisk smell

I tillegg gikk alle de største turbinprodusentene i Europa på en kraftig økonomisk smell i fjor, skriver nettavisen Euractiv.

– EU kan ikke doble aktiviteten innen vindkraft uten å ha en sunn, bærekraftig og konkurransedyktig verdikjede. Og vindkraftindustrien kan ikke bli sunn uten å ha en sikker tilgang på nye prosjekter, som kan tiltrekke seg nødvendig kapital, heter det i EU-kommisjonens vindkraftpakke.

Når det gjelder havvind, har EUs medlemsland forpliktet seg til å produsere 11 gigawatt i 2030. Men i 2022 ble bare 1,2 GW installert, noe som brakte den totale energien som ble produsert opp til 16,3 GW.

– Det betyr at for oppnå målet må vi framover installere 12 GW i året, mer enn ti ganger så mye som i fjor, skriver kommisjonen i en pressemelding.

Seks pilarer

Den nye tiltakspakken står på seks pilarer, herunder raskere godkjenningsprosesser. EU-kommisjonen har utviklet et digitalt verktøy som medlemslandene kan bruke når nye prosjekter skal godkjennes.

– Vi må sørge for at prosjekter som har vunnet et anbud, faktisk blir realisert, sier en talsperson for kommisjonen.

EU vil også sikre større fleksibilitet når det gjelder statsstøtteordninger for vindkraft, og vil doble innovasjonsfondet for ren teknologi til 1,4 milliarder euro.