Klimaetaten i hovedstaden har derfor innført en
tilskuddsordning som skal støtte byggeiere som kobler seg til et
energifleksibilitetsmarked.
– Gjennom fleksibilitetsmarkedet kan de få betalt for å
senke strømforbruket når nettet er under størst press, og på den måten frigjøre
verdifull kapasitet i strømnettet, skriver kommunen på sine nettsider.
Annonse
Byråd for miljø- og samferdsel, Marit Vea (V), har tro på
at den nye ordningen vil gi resultater.
– Oslo har kommet langt i elektrifiseringen av transport og
bygg og anlegg. Men skal vi nå målet om utslippsfritt Oslo innen 2030, må vi
bruke energien smartere. Gjennom denne tilskuddsordningen gir vi byggeiere
muligheten til å spare energikostnader samtidig som vi får utnyttet strømnettet
bedre. Det er både smart og klimavennlig, sier Vea til kommunens nettsider
Ordningen gir støtte til aktører som kobler seg til fleksibilitetsmarkedet
Nodes.
I dag er fleksibilitetsmarkedet i en tidlig fase, med ganske
få kunder og tilbydere.
– Klimaetaten håper tilskuddsordningen kan bidra til å modne
markedet, slik at nettkapasitet kan frigjøres til nødvendige klimatiltak som
elektrifisering av veitransport og bygg- og anleggsvirksomhet. Kan man unngå
dyre investeringer i strømnettet, er det også god samfunnsøkonomi, skriver
kommunen videre.
– Strømnettet dimensjoneres etter den kaldeste dagen i året.
Hvis kunder kan redusere forbruket sitt når strømnettet er under press, blir
det mer kapasitet igjen til klimatiltak eller annet nytt forbruk. Denne
tilskuddsordningen gjør at byggeiere kan installere utstyr og tilby enkelte
laster, som elkjeler eller varmtvannsberedere, på en markedsplass for
fleksibilitet, sier Petter N. Christiansen, seniorrådgiver i Klimaetaten.
Tilskuddsordningen er en konkurransebasert støtteordning,
hvor byggeiere kan motta inntil 70 prosent av kostnaden ved å knytte seg til
fleksibilitetsmarkedet, med et maksimalt støttebeløp på tre millioner kroner
per prosjekt. Totalt er det satt av en pott på 15 millioner kroner til
ordningen.
Aktuelle bygg for ordningen kan være næringsbygg, borettslag
og sameier. Også aggregatorer, som samler fleksibilitet fra ulike laster i
ulike bygg og tilbyr det i fleksibilitetsmarkedet, kan søke støtte på vegne av
flere byggeiere. Ordningen har søknadsfrist 1. desember 2024.