Verneverdige bygg kan energieffektiviseres

Majoriteten av Europas framtidige bygninger er allerede bygget. Eksisterende bygninger dekker en stor del av fremtidig boligetterspørsel, og utskifting av bygningsmassen vil derfor forekomme i liten grad.

– Like fullt mener stadig flere at det er viktig at vi beveger oss mot nullutslippssamfunnet. Dette presser fram energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen, sier arbeidspakkekoordinator i ZEB og sjefforsker i SINTEF Byggforsk, Berit Time.

Eksperimentell studie

The Research Centre on Zero Emission Buildings ( ZEB ) har i samarbeid med Chalmers Tekniske Høgskole utført en storskala laboratoriestudie i Trondheim hvor en murvegg med et trebjelkelag ble isolert med vakuum isolasjonspaneler (VIP) på innsiden. VIP har 5-10 ganger bedre isolasjonsverdi enn tradisjonelle isolasjonsmaterialer. Slik kan varmetapet gjennom veggen reduseres med begrenset isolasjonstykkelse.

Det ble først gjennomført en parametrisk studie for å evaluere innvirkningen på fuktinnholdet i veggen basert på klima, veggtykkelse og murkvalitet. Med utgangspunkt i disse resultatene ble veggen bygget og testet i en klimasimulator. Den ble eksponert for slagregn og temperaturforskjeller. Man forventet at fuktnivået i veggen ville øke med VIP på innsiden, men målingene viste at det ikke var noen signifikant forskjell på fuktigheten i veggen med og uten VIP.

– Dette viser at med et godt planlagt design kan man også gjøre verneverdige bygninger energieffektive, sier Berit Time.

Utvendig etterisolering ikke tillatt

Etterisolering av en yttervegg endrer veggens fuktforhold. Hvis ikke etterisoleringen er forskriftsmessig utført kan det medføre store skader på bygningen, og i verste fall sammenbrudd. Når man isolerer på utsiden, forblir den eksisterende konstruksjonen oppvarmet og tørr, noe som er en fordel.

Mange eldre bygninger er imidlertid av stor historisk og estetisk verdi, og utvendig isolasjon er ikke tillatt. Den eneste måten å etterisolere disse bygningene på, er derfor isolering på innsiden.

Klimaeksponering og skaderisiko

Når man etterisolerer gamle bygningerer betingelsene gitt av den eksisterende konstruksjonen. De mellomliggende gulvene i gamle murbygninger er ofte bærende trebjelker som er festet i muren. Muggsopp og tørråte kan skade bjelkene, og sjansen for dette er større etter innvendig etterisolering på grunn av økt relativ luftfuktighet i veggen. Slagregn og lekkasjer av fuktig inneluft kan også bidra til økt fuktighet i veggen og trebjelkene, noe som øker faren for fuktskader ytterligere.

På tross av risikomomentene viser studien at vesentlig energireduksjon er fullt mulig ved bruk av VIP i gamle bygninger. Ved å være aktsom i utførelsesprosessen kan faren for skader på den gamle strukturen reduseres til et minimum.

– PhD-kandidat Pär Johansson har gjort egne beregninger, og har benyttet våre godt utstyrte laboratorier til å finne gode måter å etterisolere eksisterende bygninger på. Dette er et godt eksempel på problemstillinger vi jobber med i ZEB, der vi utvikler produkter og løsninger som skal lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp i løpet av levetiden, sier Arild Gustavsen, som er leder for ZEB ved NTNU og SINTEF.