FNs klimapanel: Klimagassutslippene må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må klimagassutslippene reduseres med 40-50 prosent innen 2030. Det vil kreve svært raske og omfattende endringer i de fleste samfunnssektorer, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding på sine nettsider.

Les Miljødirektoratets hovedfunn fra FN-rapporten her.

Det er første gang FNs klimapanel (IPCC) spesifikt vurderer virkningen av 1,5 graders global oppvarming, og sammenligner det med oppvarming på to grader. I arbeidet har klimapanelet gjennomgått rundt 6.000 nyere vitenskapelige studier, og rapporten gir beslutningstakere en langt bedre forståelse av forskjellene mellom 1,5 og to graders oppvarming enn det man har hatt tidligere.

Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men gjennomgår faglitteraturen innen klimaforskning og systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen, presiserer Miljødirektoratet i pressemeldingen.

Omfattende

Det siste året har 91 forskere fra 40 land, med støtte 130 andre eksperter, gjennomgått mer enn 6.000 nye vitenskapelige studier.

Disse har vurdert hva som skal til for å oppfylle Parisavtalens mål om å holde økningen av global gjennomsnittstemperatur godt under 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og tilstrebe å begrense økningen til 1,5 grader.

Utkastene har vært på omfattende høringsrunder som har generert 42.000 kommentarer – som alle er vurdert og behandlet av klimapanelet.

Rapporten viser at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen til 1,5 grader. I 2050 må utslippene av CO2 være netto null. Begrepet netto null brukes for å vise at det må fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut, ettersom det ikke er realistisk å fjerne absolutt alle utslipp. Det er også nødvendig med kraftige reduksjoner i utslippene av andre klimagasser, særlig metan. I sum vil disse reduksjonene kreve hurtige og dyptgående systemendringer i de fleste sektorer de neste ett- til to tiårene.

– Denne rapporten forteller hva som skal til for å nå målene i Parisavtalen. Den forteller også om konsekvensene for mennesker og økosystemer dersom vi ikke når målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. De nærmeste årene vil være avgjørende for om verden lykkes, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Går mot vippepunktet

Klimapanelet skriver det er sannsynlig at oppvarmingen vil nå 1,5 grader mellom 2030 og 2052 hvis utslippene fortsetter å øke i samme takt som nå. De skriver også at 2 graders oppvarming øker risikoen for å krysse vippepunkter, det vil si å utløse endringer som innebærer en rask overgang i et system til en annen tilstand.

Ifølge rapporten, vil gevinstene ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med 2 grader, være betydelige:

• Mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstremnedbør og hete.
• Ti centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som betyr ti millioner færre mennesker utsatt for risiko fra havnivåstigning.
• Betydelig mindre risiko for tap og utryddelse av arter på land.
• Mindre reduksjoner i hvete-, mais- og risavlinger.
• Opptil 50 prosent færre mennesker som vil oppleve vannmangel.
• Flere hundre millioner færre mennesker utsatt for fattigdom og risiko fra klimaendringer.
• Mindre fare for at kritiske vippepunkter i havet passeres. For eksempel kan 70-90 prosent av verdens varmtvannskorallrev bli ødelagt ved 1,5 grader, mens så å si alle (99 prosent) kan bli borte ved 2 grader.

Allerede én grad varmere

En økning på mellom 1,5 og to grader kan trigge ustabilitet i sjøisen i Antarktis, og/eller irreversibel kollaps av Grønlandsisen. Dette kan føre til havnivåstigning på flere meter i løpet av en periode på hundre til tusen år.

Rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet allerede har ført til en global oppvarming på rundt én grad siden førindustriell tid. Verden opplever allerede konsekvenser av oppvarmingen, som mer ekstremvær, stigende havnivå og mindre is i Arktis. I mange land og regioner er oppvarmingen er høyere enn gjennomsnittet, inkludert Arktis hvor oppvarmingen er to til tre ganger over gjennomsnittet.

Rapporten viser at utslippene må kuttes svært raskt og kraftig, hvis vi skal unngå en oppvarming på mer enn 1,5 grader, uten eller med bare en begrenset midlertidig temperaturoverskridelse. En midlertidig overskridelse av temperaturmålet øker risikoen for mer alvorlige virkninger av klimaendringene.

Alle scenarioene i rapporten som klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, inkluderer i varierende grad tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren, såkalte negative utslipp, for eksempel gjennom skogplanting og bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring. Hvor mye som må fjernes, er avhengig av hvor mye og hvor raskt vi klarer å kutte utslippene.

Samtidig understreker FNs klimapanel at det er betydelig risiko knyttet til omfattende bruk av slike løsninger for negative utslipp. De kan ha store effekter på landbruk og matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester. Slike tiltak er ikke utprøvd i stor skala, og noen av tiltakene vil gjøre det langt vanskeligere å nå målene om bærekraftig utvikling.