Motargumenter strømmer inn mot norgespris

Drøyt fem måneder før norgespris på strøm etter planen skal trå i kraft, er Energidepartementet i gang med å se på tilbakemeldinger som har kommet i høringsrunden.

Mange av tilbakemeldingene går igjen i høringsuttalelsene. Blant annet:

* Folk får svekket insentiv til å tilpasse forbruket for å redusere forbrukstoppene.

* Det blir mindre motivasjon for langsiktig strømsparing – for eksempel varmepumper, isolere boligen eller installere solcellepanel.

* Det kan føre til at strømforbruket blir høyere – som igjen kan føre til økt behov for utbygging av kraft og strømnett.

* Noen mener forsyningssikkerheten kan påvirkes negativt, særlig i anstrengte tørrår.

* Man bør sette forbrukstaket på lavest foreslåtte nivå, 3000 kilowattimer for boliger og 500 kilowattimer for hytter.

* Det mangler analyse av hvilken effekt norgespris vil ha på nettkapasitet og fremtidig etterspørsel etter strøm.

* Det er risiko for at prisforskjeller vil øke mellom ulike landsdeler.

* Næringsliv og offentlig virksomhet, som ikke vil kunne velge Norgespris, kan ende med å få høyere strømregninger. Særlig i perioder med energiknapphet.

* Ordningen er ikke utredet skikkelig. Det mangler alternative forslag og innretninger.

* Det er heller ikke klart hva norgespris vil koste staten.

Bekymret for lite fleksibilitet

Det er særlig bekymring for at forbrukerne i mindre grad vil tilpasse seg svingninger som opptar mange.

– Forbrukerfleksibilitet er spesielt relevant i en tid der tilbudet av stabil kraft fra fossile energikilder erstattes av væravhengig fornybar kraft, påpeker Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regjeringen har åpnet for at nettleien kan brukes til å jevne forbruket ut gjennom døgnet, men SSB er skeptiske.

– Det er imidlertid uklart for oss hvordan og i hvilken grad nettleia kan erstatte prismekanismen i strømmarkedet, skriver SSB, som nevner at Norgespris kan bli lavere om natten som en mulig løsning.

Den opphetede strømdebatten la seg brått etter at regjeringen på tampen av januar kom med forslaget: Fra 1. oktober kan folk velge å binde seg til en fastprisordning på 40 øre kilowattimen (pluss moms og avgifter). Eventuelt kan man fortsette med spotprisavtale og få strømstøtte som i dag. Ordningen gjelder også fritidsboliger og hytter, men ikke industrien og næringslivet.

Bakteppet var noen år med volatile og tidvis svært høye strømpriser, samt en heftig energipolitisk debatt. I mange høringsuttalelser uttrykkes det støtte og forståelse for at husholdningene får mer forutsigbare og lavere strømregninger.

NVE: Risikerer stadig nye støtteordninger

Men strømmen er allerede blitt rimeligere igjen og var i fjor tilbake på nivå med 2018 og 2019, argumenterer Norges vassdrags- og energidirektorat. Mens strømprisene har falt, har strømstøtteordningen blitt stadig forsterket, ifølge NVE-direktør Kjetil Lund.

– Vi er dermed i en utvikling der det innføres stadig kraftigere støtteordninger for å dempe et problem som har blitt stadig mindre, skriver Lund.

Han påpeker at kraftsystemet er komplekst. Innfører man støtteordning ett sted, gir det gjerne virkninger et annet sted.

– Man ender fort med å måtte etablere stadig nye støtteordninger eller kostnadskrevende regulatoriske krav for å kompensere for bivirkninger av de støtteordninger man allerede har innført, skriver han videre, og viser til om at det i ettertid har kommet et forslag om å etablere støtteordning også for fjernvarme.

Svenskene ber om at forslaget legges bort

Norgespris-forslaget ble særdeles dårlig mottatt i Sverige da det først ble lagt fram. Blant annet ble det omtalt som lusekofte-sosialisme og valgflesk i avisen Expressen, som mente at energiminister Ebba Busch burde sette seg på første tog til Oslo for å erklære at Sverige ikke vil tolerere en slik fastprisordning.

Nå får Norgespris også kritikk av Energimarknadsinspektionen, som er en tilsynsmyndighet som følger energimarkedet. I en høringsuttalelse argumenterer de for at Norgespris er en dårlig idé.

– En slik fastprisavtale kan føre til høyere strømbruk i Norge og påvirke det nordiske strømmarkedet, skriver tilsynet, som konkluderer med at Norgespris er «feil vei å gå».

Svenska kraftnät, som tilsvarer Statnett og dermed er ansvarlig myndighet for kraftsystemet, mener også forslaget innebærer risiko for det nordiske strømmarkedet. Høyere og mindre fleksibel etterspørsel i Norge kan føre til økt behov for utveksling gjennom Sverige til Sør-Norge, påpeker de.

– Dette øker risikoen for at det ikke er nok overføringskapasitet for annen balansering, for eksempel i Sverige, som kan kreve økte sikkerhetsmarginer på budområdets grenser mot Norge, skriver de.