Passivhus truer ikke folkehelsa

Det skriver SINTEF Byggforsk i en pressemelding tirsdag.

Myndighetene har ambisjoner om å innføre passivhusnivå som forskriftsnivå i 2015 og "nesten nullenergihus" i 2020. Det har vært reist spørsmål ved om dette kan ha uønskede helsemessige konsekvenser, det vil si at hensynet til energieffektivitet er for mye vektlagt i forhold til helse.

Les Civitas-rapporten "Erfaringer med bruk av lavenergi og passivhus yrkesbygg" her.

SINTEF Byggforsk har nå undersøkt nærmere hvilke eventuelle risikomomenter ved helse og inneklima i lavenergiboliger som bør følges opp og undersøkes nærmere.

– Ikke mange nye utfordringer

Forskningsrapporten inneholder resultater fra forprosjektet "Helse og inneklima i passivhus". Hensikten har vært å legge grunnlag for mer systematisk undersøkelse av inneklima og helse i norske passivhus og referanseboliger bygget i henhold til teknisk forskrift (TEK). Det har også vært et mål å sammenligne med studier i andre land, og identifisere de viktigste faktorene for at boliger kan gi tilfredsstillende inneklima for alle.

– Den viktigste konklusjonen vår er at en overgang til passivhus ikke innebærer så mange nye utfordringer for inneklimaet når vi sammenligner med boliger bygget etter dagens byggeforskrift. Mange vil nok bli overrasket over at den endringen vi er mest bekymret for er at vinduer trekkes inn i veggen for å unngå kuldebroer, noe som gjør det vanskeligere å få til en fuktsikker utførelse, sier seniorforsker Sverre Holøs ved SINTEF Byggforsk.

Godt inneklima kommer ikke av seg selv

Forskeren punkterer også myten om at passivhus innebærer en fundamentalt annerledes måte å bygge på enn tidligere.

– Balansert ventilasjon og godt isolerte vegger som enkelte trekker fram som noe nytt og skummelt har faktisk vært det vanlige i mange år. Men selv om endringene ikke er så store, er det viktig å få fram at det er mange inneklimautfordringer både i nye og ikke minst gamle hus. Både byggenæring, myndigheter og brukere har utfordringer det er viktig å ta tak i for folkehelsas skyld, understreker Holøs.

Hovedkonklusjonene i rapporten er at:

Sannsynlige tekniske forskjeller mellom boliger oppført som passivhus (NS 3700) og i henhold til gjeldende forskrift (TEK 10) er ganske små. I praksis innebærer begge nivåer godt isolerte, lufttette ytterkonstruksjoner som er avhengige av balansert ventilasjon med varmegjenvinning, supplert med mulighet for vinduslufting, for å opprettholde godt inneklima. De viktigste teknologiske forskjellene som det knytter seg inneklimamessige usikkerheter til, er forvarming av ventilasjonsluft ved kulvert/jordvarmeveksler, forenklet oppvarmingssystem og spesielt bruk av luftoppvarming, samt roterende varmegjenvinnere. Det er knyttet risikofaktorer og kunnskapsbehov til disse teknologiene.

Viktig å finne løsninger

I passivhus er det noe større utfordringer knyttet til fuktsikre vindusløsninger med liten kuldebro, tilgang på dagslys, uttørking av byggfukt og etter vannskade, samt trykkforskjeller ved bruk av avtrekkshette. Det er viktigere å utvikle og implementere gode løsninger for disse utfordringene enn å forske på inneklimakonsekvensene.

Passivhustiltak vil redusere en del utfordringer som trekk, kondens i konstruksjonen og støy utenfra, sammenlignet med TEK10-hus.

Mer kunnskap om sammenhengene mellom inneklima og helse, risikoforhold i dagens bygninger og hva som utgjør de beste løsningene for et helsefremmende inneklima i fremtidens bygninger, kan bidra til en friskere befolkning. Det er spesielt viktig å undersøke inneklima i eksisterende boliger og inneklimakonsekvensene av å oppgradere disse, heter det i pressemeldingen fra SINTEF Byggforsk.

Last ned rapporten "Helse og inneklima i passivhusboliger. Forskningsbehov, risiko og muligheter" på sintefbok.no.