Mer tømmer - lavere tilvekst

Av det totale volumet står 763 millioner kubikkmeter på det produktive skogarealet. Den årlige tilveksten i den produktive skogen var på 22,8 millioner kubikkmeter, mens den totale årlige tilveksten var i underkant av 24,6 millioner kubikkmeter. På fem år er den årlige tilveksten redusert med litt over 1 million kubikkmeter.

Mest granskog

Takstresultatene for siste femårsperiode viser at grana er det vanligste treslaget, med 44 prosent av det stående tømmervolumet. Deretter følger furua med 32 prosent, mens lauvskogen utgjorde 25 prosent av volumet.

Lauvskogen øker mest

De siste fem årene har volumet av lauvskogen hatt den største relative veksten, med 27 prosent økning. I samme periode har volumet av furuskogen økt med 10 prosent og granskogen med 12 prosent. I alt er det nå over 100 millioner kubikkmeter mer registrert trevirke i de norske skogene enn for fem år siden, selv om noe av økningen skyldes at arealer over barskoggrensa også er blitt innlemmet.

Større skogareal

I alt er det beregnet et produktivt skogareal på 80 003 kvadratkilometer. I dette tallet inngår også skogareal over barskoggrensa. Produktivt skogareal som er vernet eller båndlagt til annet formål enn skogbruk, inngår ikke. Det gjør heller ikke produktivt skogareal i Finnmark, som ennå ikke er beregnet.

Mer død ved

På landsbasis er det registrert liggende død ved på 13,7 prosent av det produktive skogarealet, noe som er en liten økning fra tidligere registreringer. Telemark og Agder-fylkene hadde størst andel skog med liggende død ved, mens Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark hadde minst.