Powerhouse-aktører vil forvandle Høyblokka til plusshus

– I prinsippet er det mulig å få til noe med Høyblokka og regjeringskvartalet på linje med det man har fått til på Powerhouse Kjørbo. Slik kunne det nye regjeringskvartalet bidra til å løse verdens klimagassutfordringer, sier Snøhetta-direktør Kjetil Trædal Thorsen til Byggeindustrien.

I torsdagens utgave av Dagens Næringsliv snakket han om miljøperspektivet rundt bevaring av Høyblokka i Regjeringskvartalet.

– Byggherren Statsbygg har som mål at alle nye byggeprosjekter skal være klimanøytrale. Det er umulig dersom Høyblokka blir besluttet revet, sa Snøhetta-direktør Kjetil Trædal Thorsen til Dagens Næringsliv.

Til Byggeindustrien sier Snøhetta-grunnleggeren at et ambisiøst rehabiliteringsprosjekt av Høyblokka kan være med på å flytte grenser i byggenæringen på samme måte som Powerhouse Kjørbo har gjort det i Sandvika.

– Ja, i prinsippet kan det være mulig å få til noe lignende med Høyblokka som man har gjort på Kjørbo. Selve strukturen og konstruksjonen i bygget ser ut til å være intakt – bare det er jo fabelaktig og selvsagt helt avgjørende for utstrakt gjenbruk i prosjektet. Det er livsløpstankegangen som er gjeldende, sier Kjetil Trædal Thorsen til Byggeindustrien.

Ikke umulig å kopiere Kjørbo

På Kjørbo i Bærum kommune har Snøhetta, sammen med Powerhouse-partnerne Entra Eiendom, Skanska, ZERO, Hydro, Sapa og Asplan Viak, forvandlet et gammelt 80-tallskontorbygg til å bli verdens første rehabiliterte plusshus.

Bygget skal etter planen produsere mer strøm enn det bruker og spare inn all energi fra bygging, drift og vedlikehold i løpet av 60 år.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Trolig måtte vi bygd om noe mer enn hva vi har gjort på Kjørbo for å få til noe tilsvarende med Høyblokka. Den ligger mindre fritt til, slik at betingelsene for å høste energi er vanskeligere. Det totale antall kvadratmeter i bygget, samt en mindre takarealflate til solceller, vil være en utfordring sammenlignet med Kjørbo. Men umulig er det ikke, legger han til.

Seniorrådgiver Marit Tyholt i Skanska – en annen Powerhouse-partner – er også positiv til ideen.

– I utgangspunktet er det ikke noen spesielle forhold her som skulle tilsi at et slikt prosjekt er umulig. Når det er sagt, så er det mye som må være på plass dersom man skal lykkes. Det går på ting som reguleringsplaner, krav til eksteriør, solforhold og ikke minst det å ha arealer nok til å produsere energi, sier Tyholt til Byggeindustrien.

Diskutert som Powerhouse-kandidat

Hun bekrefter at Høyblokka har vært diskutert som en kandidat innad i Powerhouse-samarbeidet.

– Høyblokka er jo selve indrefileten av potensielle rehabiliteringsprosjekter i Norge, og det er ikke til å legge skjul på at den ville vært svært interessant for Powerhouse-samarbeidet. Vi inviterer gjerne Statsbygg til en innledende endagsworkshop, slik vi alltid gjør med aktuelle prosjekter, for å se om det er verdt å gå videre med en slik tanke, sier Tyholt.

Statsbygg på sin side er foreløpig avventende.

– Det er en interessant problemstilling, men den vil være enda mer interessant når vi vet mer konkret hva vi skal jobbe utfra. Vi venter spent på beslutningen til regjeringen, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Hun peker på at gjenreisingen av Regjeringskvartalet handler om mer enn bare Høyblokka.

– Hele dette enorme byutviklingsprosjektet må sees i helhet. Men uansett hvilken løsning man lander på, er vi opptatt av at det skal ligge høye miljøambisjoner i bunn. Signalene som har kommet fra regjeringen, tyder heller ikke på at noe annet vil være tilfelle fra deres side, sier hun.

Må kreve plusshus

Det vil i tilfelle være noe som gleder miljøstiftelsen ZERO.

– Politikerne må gå foran og ta valg for fremtiden – spesielt i et så viktig signalprosjekt som dette. Vi ser hvor fort utviklingen har gått innenfor byggsektoren de siste årene, og går vi ikke for de beste løsningene vi har tilgjengelig i dag, er jeg redd vi gjør fremtidige generasjoner en stor bjørnetjeneste, sier politisk rådgiver for bygg i ZERO, Ida Spjelkavik.

Hun mener Powerhouse-samarbeidet har vist hvilke muligheter som finnes, og at det vil være naturlig å se om man kan gjøre lignende grep med Høyblokka.

– Staten har satt krav til at alle bygg innen 2020 skal være «nær nullenergibygg». Det er jo viktig med tanke på klimaendringene, men da mener jeg det er naturlig at de også selv går i front for strengere energikrav og CO2-reduksjoner. Uavhengig om det blir rehabilitering eller nybygg, må man derfor kreve et plusshus, mener Spjelkavik.

–Bevaring viktig i miljøperspektiv

Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta mener bevaring av Høyblokka – uavhengig om man velger en plusshusmodell eller ikke – uansett vil være viktig i et miljøperspektiv.

– Man skal jobbe for å redusere CO2-avtrykket i byggenæringen så mye som mulig, og da er gjenbruk et helt sentralt virkemiddel. Det er et tankekors at den bundne energien i et nytt bygg omgjort til kilowattimer per år tilsvarer det samme som byggets årlige forbruk, sier Thorsen.

Både Thorsen og Marit Tyholt i Skanska mener dessuten en rehabilitert høyblokk som går i pluss i energiregnestykket, vil ha stor symbolverdi for Norge som staten.

– Man må strekke det så langt som overhode mulig i den retningen. Det vil tydelig vise hvilken holdning Norge har med tanke på gjenbruk og energisatsing i bygg, sier Thorsen.

– Det ville vært et ekstremt positivt signal å sende ut, legger Tyholt til.