Her skal det bores 1.500 meter for å hente ut varme til politiets beredskapssenter

Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) er under bygging på Taraldrud i Ski kommune. Senteret skal være operativt innen utgangen av 2020.

Det er i dette prestisjeprosjektet at byggherren Justis- og beredskapsdepartementet, med millionstøtte av Enova, har satt i gang et spesielt energiprosjekt i norsk målestokk.

I begynnelsen av mars begynte boringen av fire energibrønner som skal gå helt ned til 1.500 meter.

– Det er bare andre gang man går så dypt i Norge. Det er gjort en gang tidligere på Gardermoen, og for å få dette til tids- og kostnadsmessig har vi tatt i bruk en spesiell boremetode med trykkluft. Hammerslag gjør borearbeidene både rimeligere og raskere sammenlignet med rotasjonsboring, sier Per Daniel Pedersen som er byggherrens faglige leder for VVS i det omfattende byggeprosjektet.

Samarbeid mellom to norske bedrifter

Det er de to norske selskapene Rock Energy og Båsum Boring som gjennom et samarbeid utfører brønnarbeidene.

– Det spesielle her er at vi har fått tilgang til den eneste riggen av denne typen som er tilgjengelig i Norge. Med den store riggen til Båsum Boring og den teknologien som vi i Rock Energy har utviklet for borehammer og brønndesign, så har våre to firmaer virkelig funnet hverandre, sier prosjektleder i Rock Energy, Bjørn Mosskull.

Ifølge Mosskull krever boring på dybder ned mot 1.000-1.500 meter langt sterkere borekroner enn hva som er nødvendig i ordinære brønnprosjekter.

– I grønne brønner kan du skifte krone ganske ofte under boring, men dersom du skal trekke opp 1.000 meter med borestreng, skifte noe helt nede i bunnen og sette det sammen igjen før boringen kan gjenopptas, så er det en veldig stor kostnad å håndtere. Derfor er den sterke borekrona er noe av hemmeligheten her, i tillegg til at vi har designet brønnen på en måte som gjør det mulig å hente opp vannet uten å miste varmen på veien opp igjen, sier Mosskull.

I løpet av de neste dagene kommer det på plass ytterligere en borerigg på byggeplassen.

Når begge riggene er i full drift, så vil de i grove trekk bore 100 meter hver dag.

– Vi er presset på tid og må være ferdige med denne delen prosjektet innen 1. november. Derfor er det lagt inn en opsjon i avtalen som sier at dersom vi bare klarer to brønner, så bruker vi kun de to. Men målet er altså fire, og vi tror det skal gå, sier Per Daniel Pedersen.

Men helt ukomplisert er det ikke. Rock Energy og Båsum Boring har truffet på sprekkdannelser i fjellet på 60 meter, noe som førte til vanninnsig i brønnene. Vannet ble raskt stanset.

– Brønnene må være så tette som mulig og vi stoppet boringen da vannmengdene ble for store. De ble fylt på med betong 30 meter over sprekksona, slik at alle sprekker ble tettet. Deretter ventet vi til betongen var herdet, og så boret vi opp igjen på nytt. Det fikk stoppet vanninnsiget, sier Mosskull.

Per Daniel Pedersen er ikke uroet for at vann-utfordringene de møtte på ved 60 meters dybde skal forfølge dem helt ned til 1.500 meter.

– Normalt er det de 200-300 første meterne som har mest sprekker i seg. Når du kommer lenger ned enn det, blir både trykket høyere og fjellet mindre påvirket. Men sikker kan du aldri være, sier Pedersen og fortsetter:

– Nå kjører vi den første brønnen ferdig, og så ser vi hvordan det går videre. Tar det for lang tid og vi ser at det vil dra på med kostnader, så stopper vi bare, sier Pedersen.

– La oss si det sånn: Det er langt større sjanser for at dette går bra, enn at jeg vinner i Lotto, sier Bjørn Mosskull med et lurt smil.

Enova har støttet brønnprosjektet med 15,2 millioner kroner, noe som utgjør 40 prosent av den totale investeringskostnaden på 38 millioner kroner.

Brønnene vil redusere driftskostnaden fra 200 kroner til 15 kroner per kvadratmeter for gatevarme.

Årlig skal det gi prosjektet en besparelse på totalt 1,7 millioner kroner.

– Uten pengene fra Enova hadde det ikke vært økonomisk forsvarlig for oss å sette i gang brønnprosjektet. Støtten har vært den utløsende faktoren for at styringsgruppa i Finans- og Justisdepartementet sa ja til investeringen. De har vært opptatt miljøgevinsten og av byggets livssykluskostnader, sier Justis- og beredskapsdepartementets prosjektleder, Paul Torgersen.

I Enova er de positive til energiprosjektet.

– Dette er interessant fordi vi ser at det termiske systemet har et stort utviklingspotensial. I dag er det et stort område som er forsynt med olje og strøm, og vi ser at vi har store ressurser i Norge som vi kan utnytte på en mer miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. Innovasjon er en fellesnevner for de prosjektene vi går inn i, og innovasjonsfaktoren er absolutt til stede her, sier seniorrådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad, til Byggeindustrien.

På grunn av de strenge sikkerhetsrutinene som er knyttet til Politiets beredskapssenter, har Enova vært bekymret for hvordan de skal kunne dele informasjon og data som hentes ut fra piloten med andre prosjekt.

I møte med byggeledelsen torsdag, ble denne frykten dempet.

– Ja, heldigvis ser det ut til at vi får tilgang til informasjon og kunnskap. Det er ikke noe hemmelig i det som ligger på 1.500-meters dyp, men det er veldig ukjent. Det er bare andre gang dette skjer i Norge, så vi er naturligvis interessert i å få opp data for å spre den informasjonen til andre som ønsker å kopiere dette prosjektet. Vi vil for eksempel vite mer om temperaturer, kapasitet og hvordan dette virker over tid, sier Gjerstad.