Endringstakten øker

Endringene som nå er i ferd med å skje er noe vi ser innen flere aspekter. Kravene til effektivitet, kvalitet og måten man realiserer ulike bygg og infrastrukturprosjekter på er i konstant endring – og de neste ti årene vi nå står foran vil bli mer banebrytende enn de siste ti årene vi har bak oss. Dette omfatter blant annet mer bruk av prefabrikasjon og nye byggeteknikker samt ferdige løsninger for å øke byggetakten ute på byggeplassene.

Kravene fra byggherrene og omgivelsene, som naboer og brukere av veier og annen infrastruktur, gjør at man ønsker, og etter hvert vil kreve, stadig kortere byggetid for å minimere ulempene på omgivelsene - samt at man ønsker mer effektiv bygging for å prøve å redusere utgifter. Dette er noe som fortsatt vil skje gradvis – og man vil aldri kunne fullt ut erstatte all bygging på byggeplass – men vi vil se at endringene som nå har startet vil øke på i styrke. Ikke minst ser vi at dette også er i ferd med å komme mer og mer innen samferdsel – blant annet ved brubygging. Årsaken er selvsagt at man kan bygge raskere og mer effektivt. Man kan ikke bygge alle bruer eller andre konstruksjoner med bruk av prefab - men man kan gjøre mer enn før.

En annen viktig trend er bruk av digitale hjelpemidler for å bygge bedre og mer effektivt. Dette ser vi flere eksempler på rundt Bauma-messen i München denne uken. Mens mange aktører har nye konkrete fysiske produktnyheter som står linet opp på rekke og rad, er det andre aspekter flere nå drar frem. Ikke misforstå - Bauma er stedet fremfor noe annet hvor man presenterer fysiske nyheter – men vi ser også flere aktører, ikke minst var dette tydelig hos de store forskalingsprodusentene som opererer i Norge, hvor man først og fremst drar frem bruk av digitale hjelpemidler som det viktigste.

Det at man kan bruke eksisterende løsninger smartere og mer effektivt, som gjør at man kan bygge både bedre og billigere, blir sett på som stadig viktigere og det legges nå ned store ressurser innen utvikling av nye digitale løsninger. Alle signaler på messen i Tyskland tyder også på det samme - vi i Norge og Skandinavia ligger helt i front når det gjelder digitalisering. Enkelte tror kanskje vi er litt trege og gammeldagse her oppe i nord - men dette stemmer definitivt ikke. Vi ligger langt foran innen flere områder – og blir på en rekke felter dratt frem som selve lokomotivet og stedet man ser på når man skal vise hvem som ligger i front og hvordan de jobbes. Flere norske selskaper og produkter blir også brukt som piloter i denne typen innovasjonsarbeid.

Sist – men definitivt ikke minst, ser vi den største endringstakten komme innen mer klimavennlig produksjon og grønne produkter. Dette er nå ikke noe som bare kommer i tillegg når men skal vise frem nye produkter, løsninger og måter på arbeide på – nå definerer miljøfokuset hvordan man skal produsere og hvordan det ferdige produktet skal bli. Dette har selvsagt også skjedd gradvis de senere årene – men vi er nå definitivt inne i et viktig skille – nå vil dette bli prioritert langt høyere av både byggherrer og de andre leddene i verdikjeden.

Det er likevel de som vokter pengene som sitter på makten her - og utbyggerne tenker nå stadig mer på dette aspektet – og setter inn flere og strengere krav. Dette ser vi selvsagt også hos myndighetene, som både er blant de aller største byggherrene – men som også sitter som lovgivende myndighet. Det er de som skal definere hvordan byggenæringen på mange måter skal utvikle seg. Her har næringen selv valget – skal den ligge i bakkant og stadig la seg presse fremover – eller skal næringen selv være med å pushe grensene.

Heldigvis ser det nå ut til stadig flere ser mulighetene og ikke bare begrensningene innen dette arbeidet – og pusher sine respektive deler av næringen fremover. Dette gjelder ikke minst produsentene, som vi ser tydelige tegn til på Bauma - hvor det grønne har en helt annen stilling enn for kun tre år siden. Men vi ser dette også på hvordan næringen nå tenker og posisjonerer seg – og ikke minst ser vi at temaet kommer stadig oftere opp på seminarer og konferanser – som det er veldig mange av – både innenfor og utenfor landets grenser. Dette har dermed gått fra å være for de spesielt interesserte og engasjerte - til å omfatte en langt bredere gruppe innen næringen.

Dette er dermed også i ferd med å materialisere seg ute på byggeplassene - hvor selvsagt de reelle endringene skal skje. Hva som skjer her innen dette feltet de neste tre til fem årene vil være av stor betydning. Fortiden viser jo med mange eksempler at det er vanskelig å spå hvilke endringer som faktisk vil komme - før de er over oss med full styrke. Dette gjelder ikke minst innen produktutviklingen – men også i måten vi faktisk bygger. At vi endrer oss er noe også den kommende generasjonen vil komme til både å forvente og kreve – og de som nå satser vil kunne høste av dette i tiden fremover.

Momentene som her er dradd frem er ikke adskilte problemstillinger – men noe som vil utvikle seg i takt og påvirke og forsterke hverandre. Det gjelder dermed å følge med og tenke fremover og ikke henge seg opp i fortidens måter å arbeide på. Det er ikke slik at alt vil endre seg over natta – men tingene vil endre seg – det vil skje gradvis – men med stadig nye kvantesprang som vil bli større og komme stadig hyppigere. De neste ti årene vil bli meget spennende for verdens byggenæring – endringene vil bli store – og større enn vi i dag kanskje klarer å se for oss.