En oppvåkning
Etter at vi fortalte om «Ida» sitt møte med hverdagen som lærling i byggenæringen har vi fått inn mange reaksjoner og innspill til redaksjonen, og vi har ikke minst mottatt andre beretninger om hvordan hverdagen kan møte andre kvinner i næringen.
Ikke overraskende var det mange som reagerte på «Idas» beretning om hvordan hun har blitt behandlet og tatt imot på i byggenæringen, og hvilke konsekvenser dette har fått. Dette har gått på både hvordan hun er behandlet og hvilke valg som ble tatt av de rundt henne og hennes situasjon – de som skulle ta vare på henne og sikre henne en god hverdag. Hennes historie har også fått andre til å komme frem med sine fortellinger. For selv om denne tematikken dessverre ikke er ny i byggenæringen, har disse beretningene som er formidlet via Byggeindustrien de siste dagene blitt en øyeåpner for mange, og kan nå se ut til å bli en virkelig oppvåkning for mange rundt om i næringens virksomheter og organisasjoner.
De aller fleste har selvsagt vært klart over at kvinneandelen innen den utførende delen av byggenæringen er og har vært lav. Kun to prosent av de utførende på byggeplassene er kvinner. Dette er heldigvis på bedringens vei. Mange har nok hatt en oppfatning om at forholdene ute å byggeplassene også har vært i sterk bedring, i likhet med hvordan likestillingen har utviklet seg ellers i samfunnet. Det er også mye som er blitt bedre – men mange er nok derfor også både skuffet og overrasket over at det fortsatt er så mye arbeid igjen med tanke på hvordan det er på mange av våre byggeplasser. Det viser historiene vi har fått inn til redaksjonen de siste dagene. Det handler om trakassering, utestengning og det at man ikke blir inkludert eller tatt på alvor slik man kan forvente og har krav på. Og dessverre er dette nok historier som har ligget under overflaten, og som for alvor kommer frem nå. Dette er fortellinger som ikke er fortalt eller ikke tatt videre. Når noen nå våger å gå foran, velger flere å komme etter. Og det er selvsagt veldig bra. Det at flere velger å stå frem på denne måten viser at det finnes for mange holdninger og kulturer der ute som vi trodde vi var kvitt, men som likevel er der – og som hver dag får konsekvenser for dem det gjelder – de som treffes av dette på arbeidsplassen sin. For både «Ida» og den unge kvinnelige lederen på en byggeplass som vi fortalte om mandag, har dette fått konsekvenser. De orker ikke mer – de forlater stillingene sine. Dette kan byggenæringen selvsagt ikke leve med.
Noen vil kanskje hevde at i en rekrutteringskamp om de unge talentene er det «synd» at denne typen historier trekkes frem ettersom det fører til at enda færre kanskje vil ønske seg hit. Det er selvsagt ikke slik det fungerer. Nå er det ekstremt viktig at denne tematikken i enda sterkere grad løftes frem og at denne problematikken virkelig luftes ut en gang for alle. Vi må se på dette som en oppvåkning fra noe som allerede burde være en fullvåken tilstand når det gjelder kvinner i byggenæringen. Skal man få til varige endringer der man klarer å sørge for en bedre hverdag for alle kvinner som vil inn i næringen, må det skje noe med måten vi alle møter våre kolleger på - det må presses frem en kulturendring – en kulturrevolusjon. Vi skulle kanskje tro at dette ikke var nødvendig på god fart inn mot 2021 i Norge, men historiene vi får inn til redaksjonen tyder altså på det motsatte.
Ansvaret løftes som regel over på toppledelsen. Og det er selvsagt riktig – de sitter med ansvaret for både det som har skjedd og ikke minst det som skal skje. Men dette er definitivt også et kollektivt ansvar. Dette gjelder oss alle. Det handler om hva vi sier, hvordan vi sier det og ikke minst hvordan vi oppfører oss i det daglige. Man må se og lytte – og ikke minst inkludere alle – hele tiden. Og du som kollega har også et stort ansvar for å se til at alle føler seg velkomne, er inkludert – og ser du noe som ikke bør forekomme, er det faktisk et ansvar som hviler på deg - ikke gå forbi, men gjør noe med det. Ledelsen har hovedansvaret, men alle har også et medansvar. Og skal vi klare å gjøre noe med dette, en gang for alle, må absolutt alle bli med på en slik endring. Det hjelper ikke hva sjefene sier eller gjør om ikke dette får konsekvenser nedover i systemet.
Har du en historie å fortelle som bør fortelles fra hverdagen i byggenæringen, oppfordrer vi til å ta kontakt med oss i redaksjonen.
