En Norgesmodell må ikke ende med "rykk tilbake til start"

Når de nå går for en Norgesmodell basert på sine 10 innspill kan ikke det leses annerledes enn at man ønsker å fjerne de lokale tiltak som har kommet rundt om i landet. Byggmesterforbundet ønsker ett skjerpet regelverk som bedre sikrer fast ansatte, rekruttering, byggkvalitet og fortsatt mulighet for innleie ved produksjonstopper.

Ønske om en Norgesmodell kommer fra flere hold og Byggmesterforbundet forstår det slik at bakgrunnen for dette er at man i tillegg til nasjonale regler, har fått ulike regelverk rundt om i landet. De mest kjente er Telemarksmodellen og Oslomodellen, men det er altså en rekke kommuner og fylker som har innført egne regler, og da særlig knyttet til offentlige anskaffelser. I forkant av den politiske streiken mot bemanningsbransjen bekrefter representanter fra fagbevegelsen at lokale og strengere anskaffelsesregler for offentlige oppdrag bidrar til mer ordnede forhold, men at situasjonen i privatmarkedet fortsatt er negativ.

BNL og Fellesforbundet har i flere år vært sammen om avtaler med konkrete nasjonale seriøsitetstiltak uten at disse har bidratt til å endre utviklingen i riktig retning. De innspill til Norgesmodell som nå lanseres for å få bukt med omfattende innleie, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, er i praksis samme resept som de har skrevet ut siden de kom med sin første "seriøsitetsavtale" i 2015. Forslagene bærer preg av oppfordringer, er ikke tilstrekkelig konkrete og gjelder heller ikke i privatmarkedet.

Hvis man faktisk ønsker at fast ansette og satsning på lærlinger skal være hovedregelen i byggenæringen må regelverket innrettes slik at det blir mer enn slagord. Kun det vil bidra til at bedrifter med egne ansatte og lærlinger har muligheter til å delta på like vilkår i konkurransen. Dette har vært Byggmesterforbundets innspill til BNL og Fellesforbundet i flere omganger de senere årene, uten at det ble hensyntatt. Derimot har vi lykkes bedre når det rundt om i landet er arbeidet for å få på plass regler som går lengre enn de sentrale seriøsitetsavtalene som Fellesforbundet sentralt og BNL står sammen om. Når Fellesforbundet og BNL nå går for en Norgesmodell basert på sine 10 innspill kan ikke det leses annerledes enn at de vil fjerne de lokale initiativ som har kommet rundt om i landet, og som åpenbart har bedret konkurransevilkårene for bedrifter med egne ansatte.

I sine innspill til Norgesmodell viser BNL og Fellesforbundet til at innleie må skje etter lovens vilkår. Byggmesterforbundet tolker dette slik at man ønsker mer fokus på endringen av Arbeidsmiljøloven som stiller krav til at de bedriftene som leier inn må være bundet av tariffavtale. Dessverre fastsatte Stortinget meget oppsiktsvekkende, gjennom lovendringen den definisjonen av seriøse bedrifter. For de som kjenner byggenæringen vet man at virkeligheten er helt annerledes.

Til en viss grad kan man forstå at Fellesforbundet ønsker drahjelp fra politisk hold innenfor dette, men det er underlig at BNL, hvor ett betydelig antall av medlemsbedriftene ikke har tarifftilknytning, kategoriserer disse som mindre seriøse og begrenser deres muligheter til å leie inn ved særskilte behov. Byggmesterforbundet ønsker som BNL og Fellesforbundet, økt oppslutning om organisasjonene og tarifftilknytning. Den oppgaven er stor, men ansvaret for dette tilligger i hovedsak organisasjonene selv, ikke storting og regjering.

Videre foreslår BNL og Fellesforbundet at ny sentral godkjenningsordning må stille krav til en andel fagarbeidere og lærlinger. Det på tross av at begge organisasjoner er vel vitende om at dette er en frivillig ordning, og om den skal videreføres er til vurdering hos myndighetene. Som kjent anbefalte det regjeringsoppnevnte Byggkvalitetutvalget at sentral godkjenningsordning avvikles. Uavhengig av om den videreføres eller ikke, er det helt avgjørende at bygningsmyndighetene flytter sitt fokus til kvalifikasjonene ute i det enkelte tiltak, ikke i foretaket. Dette fordi det dessverre er for mange eksempler på at den dokumenterte kompetansen på foretaksnivå, ikke gjenspeiles ute i prosjektene.

Byggmesterforbundet er enig i behovet for en opprydding i hele byggenæringen og særlig er behovet stort i privatmarkedet innenfor både nybygg, rehabilitering og vedlikehold. Dessverre vil en Norgesmodell med føringene fra BNL og Fellesforbundet sementere nasjonalt regelverk og samtidig angripe lokale modeller som faktisk har bidratt til sunnere konkurranse og mere ordnede forhold på byggeplassene. Er det det Fellesforbundet og BNL ønsker?

Det må til innskjerping av regelverket både for offentlige anskaffelser og i byggereglene, og det er ønskelig at man regulerer dette sentralt slik at behovet for lokale regler reduseres. Kombineres det med effektivt tilsyn og kontroll vil man oppnå de forbedringer som Byggmesterforbundet oppfatter at alle ønsker. Dette samtidig som bemanningsbransjen ikke gis ett ulovlighetsstempel, men kan bidra som ett supplement til en næring tuftet på hovedmodellen fast ansatte fagarbeidere og lærlinger.