Færre elektrofag-elever har fått læreplass under korona

Per 1. oktober i år hadde kun 127 elektrofagelever fått tildelt læreplass i Oslo. Mest sannsynlig vil flere finne seg en plass i bedrift før søknadstiden avsluttes 1. desember, men mange vil bli nødt til å gjennomføre tredje året på videregående i skolen.

Elektrofaglærer Yassine Arakia ved Bjørnholt videregående skole i Oslo har lenge fortvilet over elevene sine som ikke får sjansen til å bli kjent med arbeidslivet i løpet av skolegangen, men i år ser det ekstra ille ut.

– 1. oktober i fjor hadde 149 elever fått læreplass, så det er en klar nedgang til 127 i år. Totalt hadde vi 249 søkere i Oslo i år, så det betyr at bare litt over 50 prosent har fått læreplass innen oktober. Det synes jeg er altfor lavt. Mest sannsynlig har elektrobedriftene mindre å gjøre i år på grunn av korona, men da er det også viktig at man prøver å tenke nytt, sier Arakia.

Statlig tilskudd

I forslag til statsbudsjett til neste år foreslår Kunnskapsdepartementet å bruke 150 millioner kroner i et nytt tilskudd for yrkesfagelever som ikke får læreplass i bedrift. NHO-foreningen Nelfo og EL og IT Forbundet har uttrykt bekymring for at fagbrev gjennomført i skole ikke er like bra som et fagbrev gjennomført i bedrift. Organisasjonene frykter at tilskuddet vil føre til at flere elektrofagelever ender opp med å ta fagbrev i skolen, og at dette vil føre til et B-lag av lærlinger.

– Jeg forstår bransjens bekymring, men her er det ikke snakk om enten sterk satsing på læreplasser eller et styrket tilbud til elever som ikke får læreplass. Vi trenger begge deler, kommenterer Turid Kristensen, utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

Arakia sier han også skjønner bekymringene, men mener foreningene bommer litt med kritikken.

– Som tidligere fagmann og som elektrofaglærer ser jeg problemet. På skolen klarer vi ikke alltid å gi elevene den varierte opplæringen som de får ute i bedriftene, men dette handler om å hjelpe ungdom som søker seg inn mot yrkesfag. Jeg vet det ikke alltid er populært i næringen, men vi kan for eksempel bruke disse pengene til å kjøpe utplasseringsplasser. Hvis de får tre måneder eller seks måneder ute i bedrift, er det mye bedre enn ingenting, og tingen er at vi trenger fagfolk. Bransjen må også gå i seg selv og virkelig anstrenge seg for at vi får til dette, sier Arakia.

– De aller fleste av elevene som er ferdig med VG3 på skole, får seg jobb og klarer seg bra, påpeker han.

Kutt i Oslo

Elektrofaglæreren, som også er representant i Oslo bystyre for Høyre, mener det sittende Oslo-byrådet ikke har gjort nok for å sikre læreplass for elektrofagelevene.

– Jeg ønsker å takke byrådet om at de har møtt oss på ønsket om å starte opp yrkesfagopplæringen i mars/april, med tilbud om kursing om sommeren. En ting som byrådet år etter år har sagt nei til, er Høyres forslag om å tilby en pengepott til bedrifter som tar inn elektrolærlinger. Vi trenger mer midler, ikke kutt, sier han.

Kuttene som Arakia viser til, ble trukket frem av partikollega Silje Lutro i et spørsmål til Byråd for oppvekst og kunnskap tidlig i oktober om hvorfor byrådet foreslår å kutte 13 millioner i lønnstilskudd for virksomheter som tar inn lærlinger i 2021.

Ingen garanti for elektro

Byrådssekretær Liv Guneriussen i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap kommenterer overfor Byggeindustrien at akkurat denne summen i byrådets budsjettforslag dreier seg om et internt lønnstilskudd som har vært satt av til skoler og Aktivitetsskoler for at de skal få en delvis finansiering av å ta inn lærlinger, og at det hovedsakelig gjelder i Barne- og ungdomsarbeiderfaget og kontor-IKT.

– Vurderingen om å kutte denne ordningen er også knyttet mot økning i det statlige lærlingtilskuddet over de senere årene. Byrådet vil fortsette arbeidet med å skaffe flere læreplasser og å øke kvalifikasjonene til de som søker læreplass. Det vil bli lagt frem en egen sak til bystyret om dette, sier Guneriussen.

Byrådssekretæren understreker også at det i mange fag gis læreplassgaranti for kvalifiserte søkere i Oslo. Elektrofag er dog ikke en av disse fagene.

– Ikke godt nok

Arakia mener mer må gjøres for at elevene hans skal få en fullverdig fagutdanning.

– På landsbasis søker omtrent 50 prosent seg til yrkesfag, men i Oslo er andelen nede på rundt 25 prosent. Det sier jo seg selv at vi ikke har gjort en god nok jobb i Oslo da. En forklaring kan være at det sittende byrådet i Oslo ikke har prioritert godt nok viktigheten og samarbeidet mot private bedrifter for å sikre læreplasser til de som velger å søke yrkesfag, sier Arakia.

– En annen ting er at når Oslo sliter med å skaffe nok læreplasser, så kan ikke byrådet kutte hver gang regjeringer øker sitt tilskudd. Da er vi like langt, legger han til.

I 2020 økte andelen som søkte yrkesfag i Oslo fra 26,7 prosent i fjor til 27,3 prosent i år. Samtidig økte antallet som søkte læreplass fra 975 i 2019 til 1.011 i 2020. Dette er fjerde året på rad at andelen som søker seg til yrkesfag i Oslo øker.

Liv Guneriussen i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap mener søkertallene vitner om at byrådet er på riktig vei med yrkesfagarbeidet sitt.

– Byrådet har initiert en rekke tiltak for å få flere til å søke yrkesfag, og søkerstatistikken viser at den strategien fungerer. Viktige tiltak for å få opp interessen er blant annet å introdusere yrkesfagene allerede i barneskolen, at elever som søker yrkesfag får velge nye og spennende kombinasjoner, sånn som å kunne kombinere idrett og yrkesfag, sier hun.

I regjeringens tiltakspakke for å avhjelpe koronapandemien for yrkesfagelever er det satt av 350 millioner kroner til tiltak for lærlinger, blant annet 175 millioner til fylkeskommunale stimuleringstiltak for hardt rammede lærefag og 170 millioner kroner for å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter.