El-trøbbel i norske hjem

Har du opplevd at elbilen er tom for strøm selv om den har ladet hele natten? Lever vaskemaskinen sitt eget liv, eller har du kanskje en keramisk topp som plutselig skrur seg av mens du lager mat?

Nei, det spøker nok ikke hjemme hos deg. Det er derimot mulig at eiendelene dine er tilpasset det europeiske strømnettet istedenfor det norske.

Mens resten av Europa bruker et såkalt TN-nett med sentral jording, er IT-nett med lokal jording mest vanlig i Norge.

– De fleste europeiske produsenter tilrettelegger elektrisk utstyr for det norske strømnettet, men enkelte «glemmer» det. Det er også flere importører som ikke har kompetanse om strømnettet. De kjøper inn varer direkte fra Europa og selger dem videre i god tro, sier Jostein Ween Grav, sjefingeniør for elektriske anlegg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Problemet er at mye elektrisk utstyr som er tilpasset det europeiske TN-nettet, ikke fungerer stabilt på IT-nettet. Tekniske forskjeller i nettet gjør at flere apparater, gjerne vaskemaskiner og husholdningsapparater, skrur seg av eller ikke fungerer som de skal. Det er også eksempler på garasjeporter som går opp og ned av seg selv, og elbiler som ikke lader, legger han til.

Overvåker jordfeil

At apparatene skrur seg av, betyr ikke at det er noe feil med selve varen. Heller tvert imot. Avanserte elektriske apparater har ofte innebygget sikkerhetsfunksjon, som blant annet overvåker jordfeil.

Siden det utenlandske apparatet er ment for TN-nettet med jording og såkalt nøytralleder, kan sikkerhetsfunksjonen oppfatte at noe er galt når den kobles mot IT-nettet med lokal jording. Da kan apparatet skru seg av selv om dette ikke nødvendigvis er farlig.

– Sikkerhetsfunksjonen oppfatter en feil i tilkoblingen og skrur av produktet. Det er det den skal gjøre. Det er derfor ikke noe feil med produktet, men det er feil at apparatet er blitt solgt i Norge, sier Grav.

Han sier at stadig mer elektronisk utstyr har et innebygget filter som skal hindre såkalt elektrisk støy.

– Hensikten er at produktet ikke forstyrrer funksjonen til annet utstyr. Problemet er at dette filteret ofte forutsetter et TN-nett. Da oppstår funksjonsfeil, sier Grav.

Han sier problemet har økt de siste årene og forventer at det vil øke ytterligere.

– Det er stadig flere som kjøper varer over internett og importerer direkte fra utlandet. Da kan det importeres utstyr som ikke fungerer i Norge. Jeg synes ikke kundene skal aksepterer det, sier Grav.

- Må ta ansvar

Han mener produsenter og importør må ta mer ansvar for produktene de selger.

– De må forstå at de må slutte å selge utstyr som ikke fungerer som det skal i Norge. Over 70 prosent av distribusjonsnettet vårt er IT-nett, og det forsvinner ikke de nærmeste årene. Hvis de skal selge i det norske markedet, må de levere utstyr som er tilpasset det, sier Grav.

DSB kan imidlertid ikke gå inn for å forby varer som ikke er tilpasset strømnettet.

– Vi jobber med elsikkerhet, og det er ingen indikasjoner på at produktene er farlige. De er lovlige og sikre. Vi forstår selvfølgelig frustrasjonen blant berørte kunder, men kan ikke begynne å vurdere funksjonalitet. Det er en forbrukersak mellom kunde og leverandør, sier han.

Elbil-trøbbel

Sjefingeniøren sier at en rekke elbileiere de siste årene har opplevd problemer på grunn de ulike strømnettene.

Det er tidligere omtalt i flere medier at blant annet elbilen Renault Zoe er avhengig av TN-nett. Resultatet er at de fleste eierne har hatt store problemer med å kunne lade bilen fra en vanlig kontakt, for eksempel hjemme.

Elbilansvarlig Sture Portvik i Bymiljøetaten i Oslo kommune sier til lokalavisen Groruddalen at de er kjent med problemet.

- Det er en utfordring at nettet i Norge er litt annerledes enn resten av kontinental-Europa, sier han.

Ifølge TV2 har Renault funnet en løsning på problemet. Sammen med en ekstern leverandør har de fått utviklet en mini-transformator som kan lade bilene i alle typer nett.

I alle nye utbyggingsområder er man nå i gang med å gå over til TN-system. IT-nettet er imidlertid soleklart mest dominerende.