Ett år med krav om kvinnegarderober: Frida (18) fikk egettoalett og skifteplass etter pausefleip

«Frida sitt toalett. Woman toilet» står det med blå kulepenn på en håndskrevet, krøllete lapp med rutete bakgrunn. På lappen er det tegnet en jentefigur og noen hjerter.

– Vi satt og tullet litt i en pause mens vi jobbet på et prosjekt i Sørlandsparken. Det ble mye snakk om egne jentegarderober, og jeg sa at da måtte vel jeg få egen do. Da sa driftslederen at jeg kunne velge den doen jeg ville, og det endte med at de skaffet en brakke på hjul med toalett og skifteplass. Det viser at arbeidsgiver er villig til å tilrettelegge, og det synes jeg er bra, sier Frida Sletten (18) til Byggeindustrien.

Frida er i dag betonglærling hos BRG Entreprenør i Kristiansand og er vant til å være eneste jente på byggeplassen.

– Vi trenger å få flere kvinner inn i byggfagene. På den måten blir det også større press på at forholdene skal være på stell på byggeplass. Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men ser nå at det er veldig greit å ha eget toalett og skifteplass for oss jenter, sier Sletten.

18-åringen forteller at hun tar med seg lappen sin fra byggeplass til byggeplass og setter opp på dodøra. For tiden jobber hun på tredje byggetrinn på boligprosjektet Kanalbyen i Kristiansand.

– Lappen har fulgt meg på to prosjekter, men begynner nå å bli litt krøllete. Jeg må nok tegne en ny til neste prosjekt, sier hun lattermildt.

– Vilje til å løse dette
Petter Blomkvist er leder for HR og forbedring i BRG Entreprenør og sier at det jobbes målrettet med å møte kravene i Fellesoverenskomsten for byggfagene om separate garderober for kvinner og menn innen 1. juli 2021.

– Vi har vilje og innstilling til å løse dette. Vi er ikke helt i mål på samtlige av våre byggeplasser som en standard enda, men jobber oss opp mot vinduet 1. juli. Vi er så heldige at vi har en andel offentlige aktører som har satt krav til dette allerede. Blant annet har vi et oppdrag for Statsbygg på Universitetet i Agder, og på disse prosjektene har vi løst dette per i dag.

– Hva kan det bety for rekrutteringen?

– Skal vi øke rekrutteringen av kvinner til bygg- og anleggsbransjen, så må vi levere på noe som oppfattes som ganske enkelt å løse. Vi tenker at det er ikke noe alternativ. Per i dag har vi dessverre ingen kvinnelige fagarbeidere i staben vår. Derimot har vi to kvinnelige lærlinger i betongfaget, som utgjør i overkant av ti prosent av våre 19 lærlinger. Til høsten øker vi med en lærling til, og vil da ha tre jenter av totalt 21 lærlinger. Både BRG Entreprenør og bransjen har en jobb å gjøre med kjønnsbalansen, men vi er på vei, sier han.

EBAs regionleder for Agder, Hilde Waage, har selv lang fartstid fra byggeplass, både som betongarbeider og senere som HMS-sjef i Kruse Smith. Hun mener eksempelet med lærlingen Frida er et godt bilde på hvordan det går an å løse en slik utfordring.

– Det er ingen unnskyldning at det er små forhold, her handler det mest om vilje. På den byggeplassen var de fem bygningsarbeidere inkludert den kvinnelige lærlingen og en formann. De ordnet en egen brakke på hjul til Frida hvor hun fikk sitt eget toalett og skifteplass, så det er fullt mulig å få til, sier Waage.

Hun opplever at de nærmere 80 tilknyttede EBA-bedriftene i Agder tar garderobekravet seriøst.

– Den gjengse oppfatningen er at bedriftene ønsker å få orden på garderobeforholdene. Noen peker selvfølgelig på at det blir dyrt, mens andre sier at «dette skal vi takle», sier Waage.

Status ett år etter
Kristine Wendt, som er elektriker i Caverion og nestleder i Elektromontørklubben, er en av de som har engasjert seg med en tydelig stemme i debatten om arbeidsforholdene til kvinner i byggenæringen. I fjor var hun en av initiativtakerne til parolen «Kvinnegarderober på alle byggeplasser NÅ».

Hun mener det er fortsatt en vei å gå, men at det er endringsvilje.

– Jeg opplever at det ikke har vært en drastisk endring i praksis før jeg kommer ut på anlegg, men når jeg er der er viljen og forståelsen større for å få dette på plass.

– Et ferskt eksempel fra januar i år er da jeg kom til et prosjekt hvor damegarderoben var lagt til HC-toalettet i kontorbrakka, og det var skuffende. Men etter at vi tok det opp med verneombudet, som tok det opp med entreprenør, ble det ordnet en egen damebrakke som vi kunne skifte i. Vi er nå 5 kvinnelige fagarbeidere som bruker denne og er fornøyd etter at det ble gjort nødvendige endringer, vel å merke først etter at vi ba om det, sier Wendt.

– Ikke hele løsningen
En av entreprenørene som var tidlig ute er Moderne Byggfornyelse. I fjor besøkte Byggeindustrien deres byggeprosjekt for Oslo Havn på Sjursøya i Oslo, hvor entreprenøren selv hadde tatt initiativ til å sette opp en egen brakke med kvinnegarderober uten at det var et krav fra byggherre.

Den gang påpekte administrerende direktør Gøril Netteberg at hver enkelt bedrift i bygg- og anleggsnæringen har et eget ansvar for å legge bedre til rette for kvinner.

– Kvinnegarderober er ikke hele løsningen, men det er en viktig del av den. Hvis noe så enkelt kan bidra til at flere unge jenter velger byggfag, så hvorfor bare ikke sette i gang, sa hun i fjor.

Ett år etter sier Netteberg følgende til Byggeindustrien om situasjonen:

– Vi har hatt noen utfordringer i forhold til at enkelte ikke forstår at det er en jentegarderobe og at den fysisk må stenges av med nøkkel. Det er ikke så mange jenter på byggeplass, men det oppleves godt å kunne tilby garderobe når de kommer. De kvinnene vi har hatt på våre byggeplasser har funnet dette positivt.

–Hvilken effekt har dette kravet fått for firmaet, og hvordan har det blitt mottatt blant de ansatte?

– Vi har lagt det inn i kalkulasjon av riggen, så for oss er det positivt at alle entreprenører må beregne inn jentegarderober slik at vi alle opererer på likt grunnlag. Det oppleves som positivt både blant mannlige og kvinnelige ansatte som skal skifte samme sted, eller gå gjennom garderobene, sier Netteberg.

Regionale forskjeller
Hos Norges største entreprenør, Veidekke, opplever de forskjeller mellom distriktene når det gjelder kvinnegarderober.

– Dette er stort sett på plass i Veidekke, og mange steder har det vært på plass i flere år. Dog er det enkelte regionale forskjeller, og i noen distrikter har vi fremdeles en vei å gå. Men dette jobber vi kontinuerlig med, sier Lars Tronsmo, direktør for HR og HMS i Veidekke Bygg.

–Hvilken effekt har dette kravet fått for konsernet og datterselskapene, og hvordan har det blitt mottatt blant ansatte?

–Det siste året har dette fått økt oppmerksomhet. Våre tillitsvalgte har fått dette på sin agenda etter tariffoppgjøret, noe som gjør at de også følger ekstra opp. Det er bra. Det har blitt tatt godt imot, og vi jobber med våre tillitsvalgte om temaet, svarer Tronsmo.

Kvinnegarderober siden 2018
Karin Engen, HR-direktør i AF Gruppen, sier til Byggeindustrien at kvinnegarderober er et krav i AF Gruppen. Allerede i 2018, da AF startet mangfoldsprosjektet «De beste folka», ble det vedtatt at alle prosjekter skulle ha egne garderober for kvinner.

– AF skal ha et trygt og inkluderende arbeidsmiljø og være en attraktiv arbeidsgiver for alle. Da er både fysiske og strukturelle tilrettelegginger viktig, som for eksempel egne kvinnegarderober. Det jobber både konsernet og datterselskaper for, sier Engen.

– Hvordan har det blitt mottatt blant ansatte?

– Vi tror både våre kvinnelige og mannlige ansatte mener det er en selvfølge med godt tilrettelagte garderobefasiliteter. Når dette var en parole i 8. mars-toget i 2020, så viser det at vi som bransje kom sent på banen med å få egne garderober på plass.

Bransjeorganisasjoner: – Godt mottatt
Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i byggenæringen sitter igjen med et inntrykk av at krav om kvinnegarderober er blitt godt mottatt i bransjen.

– Mitt inntrykk er at dette har blitt godt mottatt blant våre medlemsbedrifter, og at de tilrettelegger for det. De siste årene har vi sett at bedriftene blir mer og mer opptatt av mangfold og setter det på agendaen. Dette er ikke bare en snakkis som går over, sier administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforening Bygg og Anlegg (EBA).

– Hva kan det bety for rekrutteringen?

–Ute i bedriftene jobbes det nå på en god måte med rekruttering og tilrettelegging. EBA og våre medlemsbedrifter ønsker en bransje der kvinner og menn har like muligheter, og det er viktig at det er ordnede forhold på byggeplassen for begge kjønn. Skal vi øke rekrutteringen må de fysiske forholdene på byggeplassen være tilrettelagt på en god måte. Hvis det er byggeplasser hvor dette ikke fungerer, har vi etablert varslingsrutiner og kanaler for å gi tilbakemeldinger.

Leder Joachim Espe i Bygningarbeidernes fagforening (Fellesforbundet) deler oppfatningen til EBA om at saken er godt mottatt ute i bransjen.

– Jeg har vel inntrykk av at kravet har blitt godt mottatt i bransjen, og det er noe «alle» er for. Men vi har ikke fått noen særlig tilbakemelding på damegarderober spesifikt. Det vi jevnlig får tilbakemelding på derimot, er underdimensjonerte brakker generelt. Dette er noe som lenge har vært en utfordring i bransjen, men som kanskje har blitt ekstra utfordrende nå med smittesituasjonen.