Dyrt å bygge i Norge

I en blogg skriver Prognosesenterets Bjørn Erik Øye at vi ligger godt utenfor topp-10 listen når det gjelder prisen på selveierboliger i Europa.

Nå er det ikke helt enkelt å sammenligne prisbildet over landegrensene i Europa. Det vil være forskjeller i utregningsmodeller og hva som tas med og hva som ikke regnes med. Det er også slik at andelen selveierboliger og leiligheter versus småhusbebyggelse varierer, noe som også vil gjenspeile seg i prisbildet. Uansett er det slik at det er dyrt å bygge i Norge.

Det er selvsagt flere årsaker til de høye produksjonskostnadene – men vi er jo et høykostland på alle måter. Dette vil gjenspeile prisbildet i stor grad. I Norge er det dyr arbeidskraft, høye generelle utgifter, noe som også gjenspeiler seg i varekostnadene. Vi skal heller ikke undervurdere utgiftene sentrale krav har å si for totalbildet. Boligprodusentene har lenge poengtert at myndighetskrav i stor grad er med på å fordyre byggeprosessene.

Selv om ikke tomteprisene er med i disse utregningene, har også tomteprisene virkelig skutt fart de senere årene. Prisforskjellen på en attraktiv tomt er enorm i dag i forhold til for kun få år siden. Det begynner å bli langt mellom de gode tomtene i sentrale og attraktive strøk, og da setter tomeierne selvsagt prisene opp – og så langt har markedet vært villig til å betale. De beste beliggenhetene vil sannsynligvis også stige mye i årene fremover. Vi ligger fortsatt et godt stykke bak når det gjelder tomtepriser i forhold til andre europeiske pressområder, som for eksempel Stockholm og for ikke å snakke om London.

Det er selvsagt mulig å bygge billigere, men da må det også legges bedre til rette for dette – og det vil kreve en omstilling gjennom hele verdikjeden. I Sverige er det 75 prosent billigere å bygge ny bolig enn i Norge, men det er flere årsaker til dette. Lønnskostnader og det generelle prisbildet vil gjenspeile seg over hele linja. For det er rett og slett ikke slik at den norske og den svenske byggenæringen er så forskjellig og det er ikke slik at den norske byggenæringen er så mye mindre effektiv enn våre svenske kolleger. Men byggenæringen kan bli mer effektiv, og det kan bygges smartere. I utgangspunktet er det jo slett ikke slik at aktørene sitter igjen med de store marginene i utbyggingsprosjektene, i hvert fall ikke entreprenørene. Enkelte av utviklere gjør det bedre.

En ting er at det er dyrt å bygge nye boliger – boligprisene på brukte boliger er også høy, i og rundt de store byene. I utgangspunktet er det for liten prisforskjell mellom ny og brukt bolig. Den enkle forklaringen på det er selvsagt at det er bygd for få boliger i Norge over lang tid. Om det over en lengre periode bygges altfor få boliger i forhold til behovet, vil det gi store utslag, og det er dette vi har sett den senere tiden i de store byene. Det er for få boliger ute i markedet i forhold til behovet og da presses prisene selvsagt oppover. Hadde det vært nok utvalg av boliger vil vi sett et annet prisbilde og sannsynligvis en større prisforskjell mellom brukt og nytt. En strengere utlånsregulering vil bare føre at flere unge og de som har en stram økonomi holdes utenfor markedet, og vil ikke løse det grunnleggende behovet med at det bygges for lite. Man må derfor få fart på reguleringsprosessene og fristille flere tomer, og det må bygges flere boliger som markedet først og fremst etterspør.