- Bygg gjerne i hagen, men sjekk reglene først

Med en kort og hektisk utesesong setter nordmenn stor pris på å oppholde seg i hagen. For mange har uterommet blitt en forlengelse av boligen, hvor man gjerne investerer tid og penger for å få det så praktisk og hyggelig som mulig de få månedene som kan tilbringes utendørs.

SINTEF har gitt ut boken Bygg i hagen, som retter seg mot hageeieren som ønsker å oppgradere uterommet med murer, trapper, skjermvegger, hagedam og belegg på plasser, stier og gangveier. Fundamentering av stolper og flaggstenger er også et tema i boken, som tar utgangspunkt i byggereglene.

– Ved å forberede deg godt, kan du unngå de mest grunnleggende fellene når du skal lage enkle byggverk i din egen hage, sier arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus i SINTEF til Byggeindustrien.

Han er ekspert på plan- og bygningsloven og råder hageeierne til å gjøre gode forundersøkelser før de setter i gang med å grave eller bygge i egen hage.

– Selv om du har aldri så god plass på tomta, må du sjekke om det du skal bygge er innenfor graden av utnytting som kommunen tillater, sier han.

Dette er nedfelt i TEK17 kapittel 5, som regulerer bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen for et avgrenset område.

– Måten reglene er formulert på er like for alle, men hvor strenge de er varierer fra kommune til kommune. Det kommer an på hvilke bestemmelser de velger å følge, men kommunene har ikke lov til å finne på egne regler, sier Kirkhus.

Kirkhus påpeker at klimaet i Norge gjør at mange vil ønske å «bygge seg inn».

– Poenget med pergola er å gi skygge, men likevel la brisen slippe til i den åpne konstruksjonen. I det øyeblikk du legger tak over pergolaen, så blir det regnet som overdekket areal og det teller med i graden av utnytting. Dette kan være en felle hvis du har utnyttet tomten din maksimalt allerede, sier han.

For å finne ut av det må du sjekke med kommunen hvilken reguleringsplan som gjelder der du bor og hvilke bestemmelser som gjelder.

Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder: Bebygd areal (BYA), prosent bebygd areal (%-BYA), bruksareal (BRA) eller prosent bruksareal (%-BRA). Gamle reguleringsplaner kan ha bestemmelser etter gamle, utgåtte regler, men det er likevel reglene som gjaldt da planen ble vedtatt, som skal følges.

– Uansett om man bruker BYA eller BRA for beregning, så teller det åpne overbygde arealet med, sier Kirkhus.

Med andre ord: Har du planer om å tette taket på pergolaen, så må du ha noe å gå på. Husk også at dersom det legges tak over pergolaen, må konstruksjonen tåle snølast. Tett vekst med klatreplanter oppå pergolaen kan også føre til at snø blir liggende på pergolaen vinterstid.

– Hva med drivhus?

– Et drivhus er en bygning, uansett hvor lite det er og teller også med i grad av utnytting. Men det vil kunne være ulik praksis fra kommune til kommune på hvor strengt de praktiserer regelverket, sier han.

I 2014 ble saksbehandlingsforskriften revidert slik at det ble lov å sette opp frittliggende bygning på under femti kvadratmeter uten å søke kommunen eller varsle naboen. Denne avbyråkratiseringen i lovverket omtales gjerne som «Sanner-skuret», etter daværende kommunalminister Jan Tore Sanner.

– Selv om byggeprosjektet ditt ikke er søknadspliktig og det dermed heller ikke er nødvendig med nabovarsel, kan du forebygge dårlig stemning ved å ta en prat med naboen før du setter spaden i jorda, sier han.

Han viser også til Grannelova, som sier at det du bygger ikke skal være til fare eller urimelig ulempe for naboen. Det skal også være tilpasset stedets karakter.

– Når du sier ifra på forhånd er det en god start på en prosess, avslutter han.