Statens vegvesen om risikofordelingen i ny driftskontraktfor riksveger: - Bransjen må tjene penger

Onsdag hadde Statens vegvesen Region øst invitert bransjen til dialogmøte om en ny type driftskontrakt som skal gjelde for riksveger fra 2020. Målet for ny type driftskontrakt er at den skal sikre gode rammer for både entreprenør og byggherre.

Marsjordre til Statens vegvesen

Signalene fra bransjen til Statens vegvesen har vært klokkeklar; etaten må gjøre noe med risikofordelingen i kontraktene.

– Det er ingen som har klart å tjene penger på driftskontraktene. Slik kan det ikke fortsette, sier konsernsjef Ole Gjermundshaug i Gjermundshaug Gruppen og styreleder i EBA Hedmark og Oppland til Byggeindustrien.

Han deltok selv på dialogmøtet og mener det er positivt at Statens vegvesen nå går i dialog med bransjen.

– Hvorfor har ikke driftskontraktene vært bra frem til nå?

– Det går på risikofordeling, oppgjørsformer og hvordan kontraktene har vært utformet. Risikoen må prises og det har ført til høyere priser. Jeg mener Statens vegvesen bør ha mer fokus på resultater og utførelse, enn kun pris i sine fremtidige driftskontrakter for riksveger, sier Gjermundshaug.

Stensrud i Statens vegvesen var tydelig i dialogmøtet at det ligger i etatens samfunnsansvar å lytte når bransjen ikke er fornøyd.

– Statens vegvesen er avhengige av en bransje som tjener penger og ser muligheter i våre kontrakter. Da må vi lytte når det er ting de ikke er fornøyd med. Så får vi se hva vi ender opp med utover høsten når vi for fullt startet å jobbe med konkurransegrunnlagene, sier han.

Mulig samspill i pilotprosjekt

Statens vegvesen har tidligere meddelt at etaten fra 2020 ønsker Statens vegvesen å gjennomføre pilotkontrakter etter samspillsmetoden på én til tre riksvegstrekninger i Innlandet fylke (Oppland og Hedmark), nærmere bestemt på E6 og E136 i Nord-Gudbrandsdalen og muligens på riksveg 3 i Østerdalen.

– Vil det i fremtiden trolig bli samspill på alle fremtidige kontrakter for alle driftskontrakter for riksveger?

– Det kan jeg ikke forskuttere. Det er ikke usannsynlig at vi havner på en samspillskontrakt som et pilotprosjekt. Hvis vi får gode erfaringer, må vi bygge videre på de, sier han.

Prisbildet for driftskontraktene har gått opp, og nylig måtte Statens vegvesen Statens vegvesen blant annet avlyse anbudskonkurransen for driftskontrakten 3401 Sør-Østerdalen 2019 – 2022 fordi bevilgningen ikke var tilstrekkelig.

– Er dette et arbeid som blir igangsatt fra Statens vegvesen for å gjøre noe med prisbildet?

– Statens vegvesen håper at dette skal bidra til at vi får mest mulig riktig pris både for entreprenør og byggherre. Jeg sier ikke at det er som er gjort tidligere er feil, men målet er å finne et prisnivå som er riktig, og at entreprenørene er mest mulig sikre på hva de priser, sier han.

Mener det må tas hensyn også til mindre aktører

Guttorm Tysnes i Norsk Lastebileier-Forbund mener det er viktig at risikoen ikke blir for stor for de små aktørene.

– Da kan ikke de være med lenger. Vi ønsker gjerne at man lager en mal for kontrakt fra hovedentreprenør til underentreprenører, der det i dag er veldig stor frihet til å utforme den fra hovedentrepreprenørens side, sier Tysnes.

Det støtter også Espen Alvestad i MEF.

– Risikoen må ned for entreprenørene og standardkontraktene bør brukes slik de er tenkt, fastslår han.

Gjermundshaug tror Statens vegvesen vil kikke litt til hvordan Nye Veier har løst sine driftskontrakter.

– Jeg tror det blir en dreining. Både byggherre og entreprenør må bli mer samstemte. Det er et ønske fra begge parter at vi må tenke nytt. Kreativiteten og innovasjonen kommer når man sitter rundt bordet og diskuterer, ikke når man sitter på hver sin side og skal finne fem feil på hverandre, sier han.

Krevende å tegne nytt kart

Samtidig er det klart at det en stor utfordring for Statens vegvesen å tegne et nytt kart for de nye riksvegkontraktene. I dag er det cirka 105 ordinære driftskontrakter over hele landet. For de nye driftskontraktene for riksveg skisseres det en inndeling på 25 kontrakter.

– Det er en stor jobb som nå gjøres for å komme over i rene fylkesvegkontrakter og riksvegkontrakter. Det er krevende fordi gjeldende kontrakter har ulike utløpsår. Å kna kontraktene inn i et nytt kontraktsnett basert på geografiske områder er utfordrende, fastslår sier Arne Iversen i Vegdirektoratet.

Inndelingen er skissert etter en samlet vurdering av flere hensyn. Blant annet disse geografiske hensynene:

- Forsiktighet med å «dele byer»

- Etterstrebe kontraktsområder mellom fjorder og ikke på tvers av fjorder

- Unngå kontraktsgrenser midt på høyfjellet

- Kontraktsgrenser følger av hensiktsmessig drift og vedlikehold og ikke region- og fylkesgrenser

- Etterstrebe ensartet vegnett i kontrakten

Ønsker flere vedlikeholdsoppgaver

Kontraktsomfanget varierer fra cirka 230 kilometer til 830 kilometer. Til sammenlikning omfatter dagens driftskontrakter 100-1.200 kilometer. Årlig omsetning i de skisserte kontraktene vil være cirka 20-100 millioner kroner.

Gjermundshaug mener det vil være positivt om det blir tatt inn vedlikeholdsoppgaver i de nye driftskontraktene.

– For bedriftene vil dette bety at man får mulighet til å holde hele organisasjonen i drift hele året. Det er ikke bra om man jobber med en kontrakt i seks måneder og må ha stopp hele sommeren, fastslår han.