Draugen-monument innvies på Hinna i Stavanger

Monumentet av den karakteristiske Draugen-plattformen skal være et synlig minne om en industriepoke knyttet til bygging av de store betongplattformene i tørrdokken på Hinna i perioden 1971-1995.

Olje ble funnet på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 1969 og en ny industriepoke begynte i Norge. En betongplattform ble et sentralt element i utbyggingen av dert første oljefeltet i Nordsjøen og i etableringen av Stavanger som oljeby. Ekofisktanken, som var konstruert av det franske selskapet Doris ble bygget av Selmer og Høyer Ellefsen i en raskt etablert tørrdokk i Jåttavågen, ble levert av Phillips Petroleum sommeren 1973.

Dette gav støtet til bygging av en serie såkalte Condeep-plattformer som ble produser av Norwegian Contractors. Condeep-plattformen var et unikt konsept utviklet gjennom et samarbeid mellom norske entreprenører, oljeselskapene, byggetekniske rådgivere, leverandører, forskningsinstitusjoner og politiske myndigheter. Rogaland var et velegnet byggested med en stor tørrdokk i Hinnavågen og nærliggende dype fjorder for ferdigstillelse og utslep.

15 betongplattformer ble bygger av Norwegian Contractors (nå Kværner) på Hinna i perioden 1971-1995. Disse ble ferdigstilt innenskjærs og slept til feltet fult utrustet med mekanisk utrustning og store integrerte dekk. Plattformene ble plassert direkte på sjøbunnen og var stabile under sin egen vekt.

Betongplattformene i Hinnavågen førte til en utvikling av oljerelatert mekanisk industri og bidro til at Stavanger ble et naturlig tyngdepunkt for norsk olje- og gass virksomhet. Myndigheten i Stavanger var sterkt medvirkende til en rask etablering av de nødvendige fasiliteter og tjenester som muliggjorde konkurransedyktige løsninger i et nytt marked.

Draugen-plattformen ble levert til A/S Norske Shell i 1993. Betongunderstellet ble bygget i tørrdokken på Hinna og ferdigstilt i Vats. Det store ståldekket på over 20.000 tonn ble bygget av Rosenberg Verft på Buøy i Stavanger.

Vanndypet på Draugen fettet er 251 meter. Plattformen er 289 m høy og består av en caisson på sju celler og et sylindrisk skaft som inneholder produksjonsutstyr og bærer dekket.

Betongvolumet er 85.000 m3 og dekket hadde ved utslep en vekt på 22.500 tonn.

Draugen-plattformen er usedvanlig slank og elegant betongkonstruksjon. Slanke skallkonstruksjoner var en forutsetning for at plattformene skulle tåle store vanntrykk og bølgelaster i Nordsjøen og samtidig være tilstrekkelig lette og stabile ved utslep.

Dr.techn.Olav Olsen stod sentralt l den tekniske utviklingen av Condeep-plattformene.

Hans kunnskap og erfaring om krevende skallkonstruksjoner gjorde det mulig å utvikle byggbare og troverdige løsninger for ekstreme belastninger og store vanndyp. Behovet for store mengder armering og forspenning sammen med klare vektbegrensninger for flytestabilitet gjorde at slanke skall var en nødvendig forutsetning for å lage gode løsninger.

Olav Olsen ble født i Stavanger 15. juni 1913. Han tok artium på

Stavanger Katedralskole i 1933 og tok eksamen på bygningslinjen på NTH i 1937. Han spesialiserte seg på skallkonstruksjoner og tok en doktorgrad i dette emnet på NTH i 1951.

Festplassen i Hinna Park er nå kalt Olav Olsens Plass for å hedre en Stavangermann som gjennom sin kunnskap og sitt arbeid med de store betongplattformene har bidratt til at Stavanger ble Norges oljehovedstad.

Understellet på Draugenmodellen er reist bygget av elever ved Jåtta Videregående skole og dekket er bygget av lærlinger ved Kværner Stord.

Draugenmonumentet er reist med innsats og bidrag fra Norske Shell, Kværner Concrete Solutions - GMC Hinna Base, Hinna Park as, Rønning Elektro as, Kruse Smith as, Dr.techn.Olav Olsen as, Stangeland Maskin, Ramirent, Norsk Oljemuseum og Jan Moksnes.