Drapstrusler viser arbeidslivskriminalitetens brutalitet
De som har fulgt med i byggenæringen de senere årene har selvsagt fått med seg skyggene arbeidslivskriminaliteten kaster over deler av næringen og dens aktører. Når det nå kommer frem at flere ansatte i fagforeningene lever med drapstrusler, går med trygghetsalarmer og beskyttes av politiet viser dette til fulle brutaliteten som ligger bak denne kriminaliteten.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Det var tirsdag NRK fortalte historien om at fagforeningsansatte trues på livet og skremmes til taushet – og at dette er noe som skjer stadig oftere. I tillegg blir også enkelte av deres familier truet – og det er selvsagt fullt forståelig at dette er mer enn ubehagelig og rett og slett går på helsa løs.
En slik utvikling kan vi selvsagt ikke la fortsette. Dette ryster måten det norske arbeidslivet og resten av samfunnet fungerer. Om noen trues på livet for å gjennomføre jobben de er satt til å gjøre, er vi kommet helt galt av sted og vitner om en situasjon utenfor kontroll. Fagorganisasjonene melder at både antall trusler og alvorlighetsgraden har økt kraftig den senere tiden. Trusler kommer både ansikt til ansikt – men ikke minst også gjennom skriftlige meldinger. Fagforeningene peker på at problemene er størst innen bygg og anlegg og renholdsbransjen – der vi også ser at innslaget av arbeidslivskriminaliteten er størst. I tillegg meldes det om at problemet har økt i omfang etter at aktører fra nye markeder er kommet inn i den norske byggenæringen.
Vi snakker ikke her om arbeidslivskriminalitet, men om reinspikka kriminelle handlinger og et tydelig eksempel på at vi helt klart har mafialignende tilstander innen deler av byggenæringen - og da spesielt i Oslo. Det skal være ulike grupperinger som kommer med trusler - både fagforeningsmedlemmer som ikke er fornøyde med behandlingen de får, men også representanter for arbeidsgiverne. Dette er naturligvis ikke bedriftsledere slik vi tradisjonelt tenker på dem – men ledere av grupperinger i kriminelle nettverk som jobber i det illegale markedet og som bruker sin energi for å tjene mest mulig penger - på bekostning av andre.
Dette er noe både næringen selv og selvsagt myndighetene, med politiet i spissen, må ta på ytterste alvor. Vi kan ikke godta å måtte oppleve trusler som en del av arbeidshverdagen. Dette vitner om at vi fortsatt har en lang vei å gå for å rydde opp i uvesenet som har fått bre som seg i denne delen av arbeidslivet - og det må sterkere innsats og handling til om vi skal få bukt med kriminaliteten. Og de som utsettes for denne typen trusler har forhåpentligvis mulighet til å anmelde dette – både med tanke på å stoppe de ansvarlige og for å synliggjøre omfanget av problemet.
