Disse tiltakene skal Plan- og bygningsetaten jobbe videre med

Det kommer frem i en pressemelding fra Oslo kommune tirsdag ettermiddag.

– Plan- og bygningsetaten igangsatte et forbedringsprosjekt for reguleringssaker i 2022. Prosjektet har sett på alle faser i prosessen, fra oppstart frem til politisk behandling. Målet har vært en mer effektiv saksflyt, skriver kommunen videre.

– Plan- og bygningsetaten har gjort en stor jobb for å se på hvor det er mulig å effektivisere tidsbruken i reguleringssaker. Jeg har snakket med flere aktører som allerede opplever at prosessene er smidigere. Det er gledelig høre, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen via meldingen.

– Etaten har sett på tiltak internt, samt på samarbeidet og dialogen de har med utbyggere. Det er fortsatt viktig at vi jobber med forbedring og effektivisering fremover. Både kommunen og utbyggere må sammen jobbe for god fremdrift i sakene, sier byråden videre.

Følge opp forbedringsarbeidet

Les også:

PLUSS

5.400 boliger venter – slik vil de kutte behandlingstiden

Det vises også til at Plan- og bygningsetaten skal følge opp forbedringsarbeidet videre.

– Samarbeid og dialog med bransjen vil være i fokus fremover. Etaten vil også jobbe med endringsledelse, hvordan detaljeringen i planer kan reduseres og følge enkeltprosjekter tett. Etaten skal også se på hvordan samarbeid og koordinering med andre etater kan gjøres bedre og raskere, skriver kommunen.

Et viktig tiltak er et såkalt «hurtigspor» for utvalgte prosjekter som har potensiale til rask saksgang.

– Etaten skal etablere et «hurtigspor» for saker som har potensiale til å gå raskere igjennom systemet. Dette gjelder saker som ikke utfordrer kommuneplanen eller andre overordnede planer. Det er nøkkelen til raskere saksgang, sier byråden.

Kommunen trekker frem at det kanskje viktigste området med størst antatt effekt er rolleavklaring og økt samarbeid mellom utbyggere og etaten.

– Gjennom rolleavklaring og økt samarbeid får de ulike aktørene avgrenset sitt ansvar, skriver kommunen.

Tydeligere rolleforståelse

– Mye av det som tar tid er samhandlingen og dialogen i prosessene, særlig der rollene er uklare. Vi har jobbet mye med en tydeligere rolleforståelse for alle involverte. Det har gitt effekter, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten i meldingen.

Plan- og bygningsetaten sier de har redusert tidsbruken i flere faser og trekker frem:

• Tiden kommunen bruker i oppstartfasen har blitt betydelig redusert. Da forbedringsprosjektet startet i 2022 brukte Plan- og bygningsetaten 30,6 uker i denne fasen. I 2024 er tiden blitt til 10,1 uker.
• Også i fasen for offentlig ettersyn har tiden gått ned. Da forbedringsprosjektet startet brukte man 11,3 uker i denne fasen. I dag er tiden nede på 8,1 uker.
• Flere saker er sendt til politisk behandling. Sammenlagt i 2023 og 2024 oversendte Plan- og bygningsetaten totalt 80 reguleringssaker til behandling i bystyret, mot 58 til sammen i 2021 og 2022.

– Det er viktig å få en god start i prosjektene. Det har stor betydning for hvor raskt vi får prosjektene igjennom de andre fasene, sier Siri Gauthun Kielland.

– Vi har jobbet med forbedringer, ikke bare i reguleringsprosessene, men i hele etaten. Jeg satte raskt i gang med et effektiviseringsprogram som har sett på hvordan vi er organisert og hvordan vi jobber. Det har vært viktig for en mer effektiv etat på alle områder, sier Kielland.