Digitalisering krever bedre samhandling for å skape detbeste resultatet

Digitale løsninger, bruk av BIM, roboter og så videre er noe som begynner å bli dagligdags på en rekke prosjekter. Spesielt har bruken av Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) blitt stadig mer vanlig – og er noe som mange kan høste meget nyttige erfaringer fra. På få år ha BIM gått fra å være noe de mest ihuga tilhengerne har snakket om – til å bli noe svært mange nå har tatt i bruk – og er noe mange byggherrer også krever på sine prosjekter. Denne metodikken og verktøyet gir mange gode effekter på de stadig mer komplekse prosjekter som realiseres hvert eneste år – og om kort tid vil dette bli standarden på de fleste prosjektene – og ikke noe kun de mest fremoverlente ønsker å benytte. Bruken av BIM vil rett og slett tvinge seg frem på langt flere prosjektrealiseringer.

For å få full nytte av BIM-verktøyet er det imidlertid helt avgjørende at alle fagfeltene i et prosjekt – og ikke minst alle involverte personer, blir inkludert. De ulike leddene i verdikjeden har alle ulike oppgaver som hver for seg er avgjørende for å få et godt prosjekt. Disse må alle involveres – og det på et så tidlig stadium som praktisk mulig. Blir alle leddene invitert inn i arbeidet som må gjøres for å få en god BIM-prosess – vil utbyggingen selvsagt bli langt bedre enn om dette tres ned over hodet på aktørene sent i prosessen. Får man ikke til en inkluderende og involverende kultur innen digitaliseringsarbeidet, vil ikke prosessen eller sluttproduktet bli optimalt. Verdien av et inkluderende BIM-arbeid vil være enorm om man klarer å gjøre dette på den riktige måten. Dette har man allerede mange gode eksempler på. Underveis i slike prosesser er det ikke minst mange som også har fått gode erfaringer med bruk av BIM-kiosker ute på byggeplassene.

Nettopp dette med å planlegge riktig og inkludere de ulike aktørene i et prosjekt, er noe som er belyst gjennom en bacheloroppgave av tre studenter ved bygg- og energiteknikk på OsloMet. På bygg.no sier studentene at bruk av BIM setter mye større krav til tverrfaglig prosjektering og involverende planlegging for å få nytteverdi. Å få til dette i praksis har dessverre ikke vist seg å være like lett – og det er derfor meget viktig at man setter fokus på denne problemstillingen – både innen akademia og ute i de enkelte bedriftene. God samhandling og det å få de ulike leddene i kjeden til å samhandle optimalt og det å få gode overganger mellom de ulike prosessene i et prosjekt er komplisert og vil ofte være årsaken til at flere prosjekter ikke leverer som planlagt – og at man kan slite både med fremdrift og kvalitet. Derfor er det også positivt at denne problemstillingen blir stadig oftere belyst og tatt opp i ulike deler av næringen. Blant annet har antall bachelor- og masteroppgaver innen BIM eksplodert de siste årene. Førsteamanuensis Eilif Hjelseth ved institutt for Bygg- og energiteknikk på OsloMet sier til Byggeindustrien at bare i 2017 ble det innlevert over 50 BIM-relaterte oppgaver fra ingeniørutdanningene i Norge.

Det pågående arbeidet innen digitaliseringsarbeidet er dermed noe som vil få en effekt også ute på byggeplassene. Entreprenørene selv har aldri lagt større ressurser inn i dette arbeidet – og det vil gi resultater. De flinkeste i klassen vil kunne hente store verdier gjennom dette arbeidet – men da må man også klare å få med seg hele organisasjonen. Det hjelper ikke om ledelsen på hovedkontoret er opptatt av dette om man ikke får med seg resten av laget, og ikke minst de øvrige samarbeidspartnerne, på veien.