Temaet samlet utvilsomt interesse; omkring 80 deltakere hadde funnet veien til Rockheim i Trondheim før helgen for å høre på en imponerende liste med innledere.
Terje Løkken fra Siemens, som ledet deltakerne gjennom seminaret, tok utgangspunkt i stedet for seminaret, som er blitt en årlig tradisjon for Siemens. Og han minnet også om at byggenæringen på ingen måte er den eneste som har måttet omstille seg til en ny virksomhet:
– Se bare på musikkbransjen, som vi møter her på Rockheim. Her har omstillingen vært minst like enorm som det vi opplever, med utviklingen fra vinylplater frem til dagens situasjon der vi streamer musikken over internett, sa han.
Faglig påfyll
Løkken er key account manager hos Siemens, og sammen med salgsdirektør Helge Rysjedal legger han vekt på at tanken bak arrangementet er å skape et møtested for bransjetreff, der man kan møtes for å diskutere felles problemstillinger og finne løsninger i fellesskap.
– Det er riktignok Siemens som er arrangør, og vi skal bidra med noen presentasjoner. Men det er ikke noe typisk salgsarrangement fra vår side, sier Løkken til Byggeindustrien, og forteller at deltakerlisten omfatter byggeiere, totalentreprenører, entreprenører, konsulenter og driftere av bygg.
– Det skal ikke være noe teknisk arrangement eller produktpresentasjon, men vi vil lage en arena der vi kan diskutere problemstillinger og snakke med kundene – ikke minst om hvordan vi kan samhandle for å få utfordelene ved digitalisering, sier Rysjedal.
Han sier også at digitaliseringen er i ferd med å endre hele bransjen:
– Derfor er det viktig å peke på hva som er fordelene og hvilke nytteverdier som ligger i det. Og ikke minst, hvem er dette nyttig for?
Bort med papiret
Og det skjer mye og raskt som krever evne og vilje til omstilling også i byggenæringen. Underveis ble det blant annet vist til Statsbygg, som nå krever at all prosjektering for sine prosjekter skal skje i bygningsinformasjonsmodeller (BIM), og at byggeplasser skal være papirløse. Tanken bak er et ønske om å forandre byggebransjen gjennom økt digitalisering i hele livsløpet for et bygg.
– Digitalisering vil endre hverdagen vår på alle måter, og den som vil være med må bare glemme papiret, sa for eksempel adm. dir. Svein Erik Rollstad fra VB Tekniske, og ga en rekke eksempler på hvordan dette påvirker hans bransje når det gjelder planlegging av VVS i et prosjekt.
– Når vi snakket om dette for bare ett år siden, ble vi møtt med at dette er bare noe tull, sa han.
Nye brukere setter nye premisser
Et annet moment i den utviklingen vi ser, og som flere trakk frem, er at vi er på vei inn i en situasjon der det blir nødvendig å ta mer hensyn til de som skal være brukere i et bygg.
Helge Rysjedal i sin innledning pekte blant annet på at det som kalles milleniumgenerasjonen, det vil si de som er født mellom 1981 og 1998.
– Etter hvert vil denne generasjonen utgjøre omkring 75 prosent av brukerne i et kommersielt bygg, og vi må innse at de har helt andre krav enn tidligere. Det antas at 60 prosent av disse vil skifte jobber innenfor tre år. Et av de momentene som vil påvirke både rekruttering og å kunne holde på de ansatte, vil nettopp være at bygget der de skal jobbe tilfredsstiller kravene de har til en god arbeidsplass. Og dette vil være et stort spekter, fra at det er god ventilasjon og lysforhold helt til at det er enkel adkomst og så videre - og kanskje forhold som sykkelparkering og tilgang til håndklær i garderobene.
Han viste også at om man ser på fordelingen av driftskostnadene i et nytt forretningsbygg, går 1 prosent til energi, mens 90 prosent er personalkostnader.
– Det andre kostnadene er selvfølgelig viktige, men det er det som er knyttet til menneskene som skal være i bygget som gir de store mulighetene. For eksempel om man gjennom å øke trivselen på arbeidsplassen kan det bidra til både økt produktivitet og lavere kostnader, sa han.
Skyløsninger eller ikke?
Et annet moment som ofte dukker opp i tilknytning til digitaliseringsprosjekter, er hvordan man skal administrere og oppbevare de store datamengdene som er resultatet.
Og vi vil tro at Ivar Friheim, avsnittleder for digitalt politiarbeid ved Trøndelag politidistrikt ga mye å tenke på i sitt foredrag om skytjenester og «tingenes internett» - Internet of Things.
– Når man snakker om skytjenester og lagring, skal vi ikke glemme at dataene vi gir fra oss dit slett ikke blir lagret i en eller annen sky, men på noen andres datamaskin, understreket han. Og la stor vekt på at innen datasikkerhet kan vi ikke kjøpe oss ut av problemene ved hjelp av bokser og programvare. Det er rutinene for bruken, og menneskene som bruker systemene som er det avgjørende for sikkerheten.
Han brukte et eksempel fra en annen bransje, skipsfart, for å illustrere dette. Det store rederiet Maersk opplevde et bortimot totalt datahavari etter at et angrep som låste så å si alle selskapets datamaskiner ikke ble forhindret fordi en oppdatering som skulle forhindre dette ikke var blitt installert slik de skulle.
– Problemene ble store og kostbare, men hele selskapet kunne i verste fall gått overende om det ikke var for at en enkelt datamaskin et sted i Afrika var nede på grunn av strømbrudd. Dermed ble denne ikke kryptert av den ondsinnede programvaren, og dermed kunne man kopiere harddisken herfra over på alle de øvrige datamaskinene og komme i gang igjen.
Økende trussel
Friheim sa også at med den veksten man ser i enheter som er koblet til internett er faren for å bli rammet av uønskede hendelser økende, og man skal også huske at de som står bak dette hovedsakelig har ett mål for øye: Profitt.
Spesielt gir veksten av enheter – Internet of Things – grunn til ettertanke. Det gjelder ulike «dingser», telefoner, komponenter, tv-er, rutere, kameraer, spillkonsoller, lamper, kjøleskap og så videre.
– Det er estimert at det vil være mellom 20 og 200 milliarder slike enheter innen 2020. Mye av dette er utviklet og produsert med lav kostnad som hovedprioritet, og sikkerheten er ofte lav. Det er derfor S-en i forkortelsen «IoT» står for «sikkerhet», foreslo han.
Går etter folk
– Vi ser også at svindlerne går etter folk, ikke etter teknologi, siden det i mange tilfeller er enklere å lure eller overtale noen til å slippe uvedkommende inn i datasystemene. Eposter fra «banken» telefonhenvendelser fra noen som utgir seg å være Microsoft er eksempler på forsøk på å få folk til å gi fra seg brukernavn og passord. Vi kan også vente et økende antall angrep på mobile enheter, sa han.
Men pekte også på at skyløsninger er kommet for å bli og at man ganske sikkert vil se en økning i datakriminaliteten fremover.
– Derfor må også bedriftene være forberedt på at digitale løsninger på nett vil bli konstant utsatt for angrep, og man må planlegge ut fra dette. Man må teste nettsikkerheten, tenke på hva som skjer om man mister strøm eller nett. Og dessuten ha en plan for oppdatering av systemene for å kunne forhindre angrep, sa han.
Og når det gjelder folks bevissthet omkring dette, hadde han med et treffende sitat: «Hvis du er overrasket over at Facebook selger dataene dine, da er du årsaken til at poser med peanøtter har påskrift om at de kan inneholder nøtter».
