På bildet som er tatt på forsommeren i år, ser man tydelig at deler av det nylagte lagertaket er i ferd med å ende opp som et eneste stort lappeteppe.
Investeringsrammen på lagerprosjektet til Coop er 1,5 milliarder kroner, og logistikksenteret har en størrelse på 52.000 kvadratmeter – noe som tilsvarer syv fotballbaner. Bygget føres opp av den franske entreprenøren GSE Norway i en totalentreprise for Coop.
Den franske entreprenøren er ordknapp om taklekkasjene på gigantprosjektet, men innrømmer overfor Byggeindustrien at arbeidene ikke har gått som planlagt.
– Den valgte takløsningen er spesifisert fra byggherren. Beklageligvis oppsto det noen problemer i forbindelse med leggingen. Vi er nå i ferd med å rette dette opp og vi vil selvfølgelig levere bygget med et tett tak i henhold til alle relevante forskrifter, skriver GSEs prosjektansvarlige Laurent Charrier i en kortfattet e-post til Byggeindustrien.
Coop ordknappe
Kilder Byggeindustrien har vært i kontakt med mener både produktvalg og spesielt svakt håndverksarbeid, er årsaken til at det splitter nye taket endte opp med store lekkasjeproblemer før bygget i det hele tatt var tatt i bruk.
Etter det Byggeindustrien kjenner til, var takbelegget importert fra Øst-Europa.
Når Byggeindustrien kontakter Coop for å stille spørsmål om hvilke produkter som er brukt og hvordan og hvorfor taket ser ut som det gjør, er mat- og byggevareaktøren i likhet med GSE ordknappe i sin kommunikasjon.
– Coop har en totalentreprise med GSE Norway AS. Bygget er fortsatt under oppføring, og det er selvsagt en forutsetning for oss at taket er tett når bygget er ferdigstilt, skriver Coop i en e-post til Byggeindustrien.
Første del av bygget skulle i utgangspunktet blitt overtatt 1. juli i år, men overtakelsen ble senere forskjøvet til 1. august. Heller ikke denne fristen rakk GSE.
– Det ble gitt brukstillatelse på deler av bygget medio september, og overtagelse av denne delen skjedde rett i etterkant av dette, skriver konstituert informasjonsdirektør Kristin Paus i Coop.
– Når skal hele bygget stå klart? Hvordan ligger dere an?
– Det vi kan si om dette, er at bygget er delvis tatt over og produksjon er startet i cirka halve anlegget.
De ønsker ikke å kommentere om og eventuelt hvor mye som er delt ut i dagmulkter til GSE og heller ikke om det var Coop eller GSE som valgte takløsning på bygget.
«Konkurransedyktig pris»
Tonen mellom de to hovedaktørene i prosjektet er dermed en ganske annen i dag enn den var for to år siden da kontrakten mellom de to partene ble inngått.
I en pressemelding som gikk ut i forbindelse med milliardkontrakten den gangen, skrev Coop følgende:
«Flere aktører konkurrerte om entreprenør-oppdraget, men for Coop var valget enkelt.
– For oss var det avgjørende å få en samarbeidspartner på laget som kan levere god kvalitet til en meget konkurransedyktig pris. GSE Norway har med hell gjennomført flere tilsvarende prosjekter i Norge og utlandet. Jeg har derfor stor tro på at vi har gjort et godt valg, sier administrerende direktør i Coop Norge Handel Svein Fanebust.»
– Kan ha forringet bygget
Nå kan det vise seg at det som i utgangspunktet var en konkurransedyktig pris ender opp med å bli noe ganske annet.
– Effekten av de valgene som er tatt, har trolig forringet bygget. Dette er problemer vi tror de vil ta med seg videre i byggets levetid, sier administrerende direktør Erik Øyno i Protan til Byggeindustrien.
Protan leverte i 2011 leverte inn tilbud på den opprinnelige takjobben på logistikksenteret til Coop, men ble ikke antatt.
Men i sommer måtte den norske takprodusenten og takentreprenøren likevel hentes inn for å redde stumpene etter arbeidet som er blitt gjort. Det er de som har lappet sammen taket på sentrallageret.
– I utgangspunktet la vi frem et mer helhetlig forslag som ville sørge for at taket ville vært tett og i henhold til norske forskrifter, men vi har ikke fått respons på det vi har foreslått.
– Vår jobb har dermed blitt å lappe og sørge for at det ikke lekker på de stedene det har vært lekkasjer. Om det er byggherre eller noen andre som har bestemt seg for en lappeløsning, vet jeg ikke, sier Øyno.
Samtidig som Protan har lappet på store deler av taket for at Coop skal få et tett bygg, fikk de også oppgaven med fullføre taket på fryselageret av bygget.
– Mitt inntrykk er at de er fornøyd der folieløsningen er blitt valgt. Vi sitter også med et inntrykk av at GSE hele veien har ønsket en folieløsning på taket i sin helhet, men at de ikke har fått gjennomslag for sine ønsker, sier Protan-sjefen.
Sosial dumping og støy rundt materialvalg
Takklekkasjene og de omfattende lappearbeidene, er langt fra de eneste problemene som har preget byggingen av det nye sentrallageret til Coop.
LES OGSÅ: Melder om sjokkerende arbeidsforhold ved Coop-lageret
I vår ble det avdekket at en rekke spanske arbeidere jobbet under svært kritikkverdige lønns- og arbeidsforhold, og i sommer ble overtakelsen av den første delen av det nye østlandslageret utsatt fordi entreprenøren GSE ikke hadde levert påkrevde samsvarserklæringer for materialer brukt i bygget. Bygget var heller ikke var ferdig, og Coop varslet ifølge rb.no dagmulkter på 500.000 kroner til GSE.
Det har også vært bråk rundt valg av byggevarer i prosjektet tidligere. En av de store aktørene i norsk byggevareindustri reagerte på at en av de store forhandlerne av norske byggevarer skal ha valgt bort norske byggevarer til fordel for rimeligere utenlandske byggevarer
– En rekke norske byggevarer var beskrevet, men resultatet er at de ansvarlige innkjøperne til prosjektet har valgt å se bort fra deler av beskrivelsen. Coop er en stor forhandler av norske byggevarer, og det vekker oppsikt i byggevarekretser at byggherren har valgt en løsning som gjør at norske byggevarer er valgt vekk uten reel konkurranse. Årsaken må være at utbyggerne kun har gått etter laveste pris, sa en av de store aktørene i norske byggevareindustri til Byggeindustrien i vår.
Den gangen svarte Coop følgende om sine valg:
– Coop i sine tilbudsforespørsler knyttet til Coop Logistikksenter har beskrevet sine krav til kvaliteter på produkter, men ikke stilt krav til at det skal benyttes definerte produkter eller leverandører.
– Kontrakten er en funksjonsbeskrivelse hvor totalentreprenøren skal prosjektere og oppføre et bygg som tilfredsstiller de beskrevne kvaliteter og funksjoner, skrev Coop i en e-post.
Byggeindustrien har stilt byggherren Coop en rekke spørsmål som de ikke ønsker å svare på:
– Hva er årsaken til at et helt nylagt tak er blitt lappet en rekke steder?
– Hvor mange lekkasjer har dere hatt som en følge av mangelfulle takarbeider?
– Hvem har levert takbelegget som er brukt, og hvem har lagt det?
– Har dere utelukkende sett på pris når dere valgte løsning og utførende?
– Hvor mye dyrere blir taket etter reparasjonsarbeidene?
– Byggeprosjektet har også tidligere fått et kritisk søkelys på seg, hvilke erfaringer har dere med GSE Norway?
– Var det dere eller GSE som ønsket å bruke takbelegg fremfor en folieløsning på taket?
Også GSE Norway har fått flere av de samme spørsmålene uten å svare direkte på dem.
