Dette bildet fikk debatten til å rase i mangfoldsnettverk

Torsdag 22 oktober publiserte bygg.no en artikkel om konfliktløsning utenfor rettssalene. Artikkelen var ledsaget av et bilde av syv godt voksne menn i nokså like antrekk og alder på en rekke, og ingressen lød som følger:

Sentrale aktører innen bygg og anlegg har i to dager deltatt på felles kurs om bruk av ekspert/oppmann for å håndtere konflikter i bransjen.

Det aktuelle kurset ble arrangert av Mekling.no, som har som formål å løse konflikter uten domstolsbehandling.

«Dette bildet sier veldig mye om hvor mannsdominert og homogen næringen fortsatt er. Resultatet fra kurset er vi spent på. Det er en særdeles lite mangfoldig gruppe som har deltatt på møtet, og vi stiller oss undrende over valg av deltakere her til å besvare så viktige spørsmål på vegne av bygg- og anleggsbransjen.»

Leonhardsen, som til daglig jobber som organisasjonssjef i Mesta, slår fast at saken raskt ble en snakkis i nettverket – som er etablert i 2018 av blant annet Veidekke, AF, Betonmast, JM, Baneservice og Backe.

– Det var null mangfold i bildet, og vi lurte på hvem som deltok på kurset – og bakgrunnen for deltakelsen. Flere av nettverkets styremedlemmer har kommentert – riktignok med humor – at dette blir for dumt og trist på vegne av bransjen vår, sier hun i en kommentar til Byggeindustrien.

Hun peker på at det ikke bare handler om fravær av kvinner, men etterlyser også mangfold i alder og etnisitet.

– Vi jobber i en veldig tradisjonell bransje, og det er de som sitter med makten som har mulighet til å påvirke og skape endring. Vi har så lyst til å rope ut: Skjerp dere! Er det så langt vi har kommet i 2020? spør Leonhardsen retorisk.

– Hvis vi skal klare løse utfordringene vi står overfor, er vi nødt til å snakke sammen og ta i bruk dialogen. Vi vil gjerne høre fra arrangørene hvilke refleksjoner som lå bak og om de er åpne for å holde flere møter der flere aktører blir invitert inn i rommet, sier hun.

byggherrer. Han har vært med på å utvikle kurset og var en av innlederne.

Han forstår at bildet av deltakerne i paneldebatten på konflikthåndteringskurset kan gi spesielle assosiasjoner.

– Jeg må understreke at det ikke er slik vi ønsker å ha det. Samtidig vil jeg understreke at de ressursene vi har i dag er blant de fremste i Norge, og alder, personlige egenskaper og erfaring er også viktige faktorer for å kunne fungere som dyktig ekspert. At det ble syv menn på bildet er ikke så unaturlig siden det nesten bare var menn som var innledere på kurset, sier Tveten til Byggeindustrien.

– Denne listen består av 115 navn med tung ingeniørkompetanse, og det er en betydelig overvekt av menn i alderen 65 pluss fra Oslo-området. Vi har en klar målsetting om at vi ønsker å få en annen profil og jobber systematisk for å flere kvinnelige eksperter på listene våre. Men det er dessverre ikke gjort over natten, innrømmer Tveten.

Han peker på at Mekling.no er kommet langt på sammensetning av konfliktløsning på andre områder, hvor kvinneandelen er 45 prosent. Tveten har selv løftet problemstillingen om mangfold tidligere, senest i en artikkel som ble publisert på bygg.no i september.

– Vi har veldig mange dyktige eksperter i «stallen», men vi skulle gjerne utvidet profilen litt med flere kvinner og en større geografisk spredning. Alle fagområder er heller ikke dekket like godt, blant annet trengs det flere eksperter innen geoteknikk, VA og elektro, sa Tveten til Byggeindustrien i den gangen.

Tveten opplyser at ekspertlisten er delt inn etter etter kompetanseområder, bakgrunn, geografi og alder. Det fremgår også om vedkommende har erfaring som meddommer eller ekspertmekler/oppmann. Per i dag er det kun 10 prosent kvinner som er oppført på denne oversikten.

– Jeg vil understreke at den faglige tyngden må ligge i bunn, men man må også ha egenskaper som gjør at man kan bli en god konflikthåndterer. H ensikten er å få frem Norges beste eksperter på de ulike fagområdene, sier han – og legger til at Mekling.no ønsker debatten om mer mangfold velkommen.

– Hvem er det som avgjør hvilke eksperter som skal stå på listen?

– De blir til etter tilråding fra aktørene, altså entreprenørene og byggherrene. Det er gjerne slik at har man brukt en person som er dyktig, så blir vedkommende anbefalt. Vi synes imidlertid at det bør vurderes en sertifisering, slik man har i advokatbransjen. Det er noe vi jobber for å få til.

– Hvilken strategi skal dere legge opp til for å få med flere kvinner?

– Ved å bevisst nominere flere og motivere dem. Det er veldig mange dyktige kvinner som kommer opp innen tekniske fag og jus, og det er et tidsspørsmål før det blir flere. Mange av dem sitter rundt i de ulike selskapene, men det kan faktisk være et problem å få tilgang til personer fra disse aktørene fordi arbeidsgiver av og til vegrer seg for å «frigjøre» dem fra det daglige arbeidet. Det kan også være habilitetsutfordringer, påpeker Tveten.

– Nå går vi over til å bruke begrepet «ekspert» fremfor «oppmann». Det er i tråd med utviklingen i samfunnet om å bruke kjønnsnøytrale begrep, avslutter Tveten.