I de nye tilbudene fra Enova ligger det flere muligheter for støtte for boligeiere. Ordningene er først og fremst myntet på husstander som allerede planlegger å rehabilitere. Når en først har tatt en beslutning på å rehabilitere en bolig, har en ofte en omfattende jobb og en stor investering foran seg.
- Intensjonen med støtteordningen er at en ved rehabilitering skal vurdere å løfte ambisjonsnivået noe. Slik kan man nærme seg lavenergi- og passivhusnivå når man først rehabiliterer, sier energirådgiver i Enovas svartjeneste Enova Svarer.
En langsiktig investering
En stor andel av totalkostnaden ved rehabilitering er arbeidspenger. Mange av arbeidsoperasjonene blir tilnærmet de samme om en velger å øke ambisjonsnivået.
- Da kan man for eksempel bestemme seg for å etterisolere mer, velge superisolerte vinduer og dører, og legge inn ekstra god vindtetting, sier Stokvik.
Det er viktig å ha fokus på at passive tiltak for redusert varmetap er en langsiktig investering. En slik investering fører med mange fordeler. I tillegg til å få en mer miljøvennlig bolig, kan en for eksempel få en bedre energiattest, økt markedsverdi og lave årlige energikostnader.
- Energikravene til nye boliger blir skjerpet i raskt tempo. En rehabilitert bolig med svært lavt varmetap vil da ligge i forkant av denne utviklingen, forteller Stokvik.
Støtte til rådgivning
For å kunne søke om støtte til rehabilitering må en som boligeier engasjere en fagperson som utfører en faglig vurdering av tiltak, og bistår boligeier i søknadsprosessen. Boligeier kan i tillegg søke Enova om støtte til denne første fasen.
Her kan da for eksempel en byggmester eller bygningsingeniør være med å hjelpe byggeier til å treffe rette tiltak, og foreslå løsninger med så høyt ambisjonsnivå at en tilfredsstiller kriteriene for støtte.
- Utførende foretak vil derfor kunne ha en viktig rolle i prosjektene. Flere forbildeprosjekter for helhetlig oppgradering vil også bidra til å gi markedet kompetanse til å gjennomføre krevende oppgraderingsprosjekter.
Enova gir også støtte til borettslag og sameier som ønsker å energieffektivisere.
De nye støtteordningene for eksisterende boliger omfatter følgende;
* Støtte til energirådgivning
* Støtte til oppgradering av bolig
* Støtte til utfasing av oljekjelStøtte til omlegging av elektrisk oppvarming
* Støtte til solfanger
* Støtte til varmestyringssystem
Støtte til energirådgiving
Enova tilbyr støtte til energirådgiving for de som vurderer omfattende rehabilitering. Ved å benytte en kvalifisert energirådgiver som ut fra befaring og faglige vurderinger utarbeider en tiltaksplan for oppgraderingen, og detaljerer oppgraderingen i energimerkesystemet kan boligeier motta inntil kr. 5.000,- i støtte.
- Tiltaksplanen med følgende detaljering vil gi en oversikt over ambisjonsnivå og om planene er ambisiøse nok for å kunne utløse ytterligere støtte. Dersom boligeier ønsker å gjennomføre tiltaksplanen, kan det søkes om støtte til energioppgradering gjennom tilbudet ”Støtte til oppgradering av bolig”, sier Stokvik.
Målgruppen for dette programmet er ifølge Stokvik private boligeiere, og tilbudet passer best for de som bor i enebolig, tomannsbolig eller annet småhus.
Støtte til oppgradering av bolig
I de nye ordningene gir Enova også økonomisk støtte til kvalifisert oppgradering av bolig i samsvar med detaljert tiltaksplan. Tiltaksplanen skal vise tiltak som vil medføre følgende forbedringer av boligen:
* Betydelig reduksjon i varmetap gjennom tiltak på klimaskjerm, samt vinduer og ytterdører. Tiltak på klimaskjerm vil typisk være økt isoleringsgrad og bedre tetthet.
* Betydelig reduksjon av boligens årlige netto energibehov.
* Boligens oppvarmingssystem kan ikke være basert på fossil og/eller elektrisk oppvarming alene.
- Ut over at det utløses spesifikke krav ved detaljering av hver enkelt bolig skal reduksjonen i boligens varmetap generelt være på minst 30 prosent, sier Stokvik.
Investeringsstøtte til gjennomføring av tiltak gjelder for to nivåer (1 og 2), der nivå 1 har høyest ambisjonsnivå og følgelig høyere støttesats;
* Nivå 1: kr 700 per kvadratmeter, opptil kr 125.000,- per søknad
* Nivå 2: kr 600 per Kvadratmeter, opptil kr 110.000,- per søknad
- Boligens areal før oppgraderingen legges til grunn ved beregning av støttebeløp, og areal er her definert som oppvarmet bruksareal (BRA) slik det beregnes i Energimerkesystemet.
Støtte til utfasing av oljekjel
Enova gir økonomisk støtte til omlegging fra oljefyring til fornybar vannbåren oppvarming. Støtte kan gis til installasjon av fornybar varmeløsning for helårsdrift i kombinasjon med fjerning av oljekjel. Eksempler her er vedkjel, pelletskjel, ved- og pelletskaminer med vannkappe, luft/vann varmepumpe og væske/vann varmepumpe.
- Dette tiltaket kan kombineres med øvrige tiltak og program rettet mot privatpersoner. Støtten beregnes for inntil 20 prosent av dokumentert totalkostnad, inkludert merverdiavgift. Støttebeløp er på opptil 25 000 kroner per søknad, forteller Stokvik.
Støtte til omlegging av elektrisk oppvarming
Private boligeiere som ønsker å etablere en fornybar varmeløsning, konvertere fra elektrisk oppvarming til fornybar vannbåren varme, kan nå søke støtte fra Enova. Intensjonen her er at støtteordningen skal bidra for omlegging til fornybare og fleksible varmeløsninger i norske boliger.
- Samtidig skal støtteordningen føre til større bruk av teknologisk modne, men markedsmessig umodne boligkomponenter med stort energipotensial. Tilbudet retter seg mot eksisterende boliger i Norge hvor oppvarming i hovedsak er basert på elektrisitet, sier Stokvik.
Støtten vil være todelt avhengig av de tiltak som gjennomføres:
A – bolig med vannbåren varme; for etablering av ny fornybar varmekilde til erstatning for elektrisk oppvarming gis støtte inntil 20 % av dokumenterte totalkostnader inkl. mva., oppad begrenset til kr. 10.000,-
B – bolig uten vannbåren varme; for etablering av ny fornybar varmekilde til erstatning for elektrisk oppvarming, og i kombinasjon med nytt fordelingssystem for vannbåren varme, gis støtte inntil 20 % av dokumenterte totalkostnader inkl. mva., oppad begrenset til kr. 20.000,- Ny bereder for tappevann koplet til den fornybare varmekilden kan regnes inn i kostnadsgrunnlaget.
- Eksempler på fornybar varmekilde er vedkjel, pelletskjel, ved- og pelletskaminer med vannkappe, luft/vann varmepumpe og væske/vann varmepumpe. Anleggene skal være egnet for helårsdrift. Tiltaket kan kombineres med øvrige tiltak og program rettet mot privatpersoner og arbeidet skal utføres av personer som opererer under en relevant sentral eller lokal godkjenning for ansvarsrett, sier Stokvik.
Tiltakene skal omfatte en vesentlig del av energibruk til romoppvarming og tappevann. For at kriteriet skal anses som tilfredsstilt, både for A – bolig med vannbåren varme og for B – bolig uten vannbåren varme, gjelder følgende krav som dokumenteres av valgt leverandør:
* Fordelingssystemet for vannbåren varme skal fordele varme til minimum 50 % av oppvarmet bruksareal (BRA) i henhold til definisjon i NS 3031.
* Minimum 40 % av årlig netto varmebehov skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler (tilsvarer krav i TEK 10).
Det er utviklet ulike kjøpsveiledere til bruk ved anskaffelse av fornybar varmeløsning.
