Det spirer og gror i forskning og innovasjon

Jeg har lyst til å gi dere noen eksempler. Forskningsrådet finansierer langsiktig forskning gjennom eksempelvis såkalte SFI; Sentre for forskningsdrevet innovasjon. Sentrene går over åtte år og har mange partnere, både fra det offentlige og fra industrien. Her er næringen aktiv.

Betongmiljøet i Norge var først ute. COIN, senter for betonginnovasjon, startet opp i 2007 og går nå mot slutten. Det norske betongmiljøet som er i verdensklasse etter offshoreeventyret med betongplattformer i mange tiår, har gjennom dette senteret maktet å holde Norge i forskningsfronten. Dette er viktig både for industri og forskningsmiljø. Senketunnelen i Bjørvika kan nevnes som ett av flere eksempler der resultater fra forskningen tas ut i praksis.

For en drøy uke siden åpnet Powerhouse Kjørbo, som er verdens første rehabiliterte næringsbygg som skal levere energi til omgivelsene. Jeg har hatt gleden av å besøke bygget flere ganger den siste uken. Jeg er både mektig imponert og grønn av misunnelse, over hvor fantastisk flott bygget er blitt. Heldige er de som får lov å tilbringe arbeidsdagen i slike omgivelser. Og det viktigste av alt: Dette handler om totalløsninger, ikke kun energisparing. Det er ikke tilfeldig at aktørene i Powerhousesamarbeidet er partnere i forskningssenteret Zero Emission Buildings, ZEB. Uten deres aktive engasjement gjennom flere år i dette senteret, samt bistand fra SINTEF og NTNU til byggeprosjektet i utviklingsfasen, vil jeg påstå at Powerhouse Kjørbo ikke hadde vært en realitet i dag. Det gjør at også vi i SINTEF Byggforsk og NTNU går rundt og er stolte i disse dager. Forskningssenteret ZEB har fremdeles noen år igjen, dette viser at resultater fra forskning tas ut og realiseres underveis.

Det ferskeste senteret som er i gang er SAMCoT som jobber med bærekraftige konstruksjoner i arktiske strøk. Vi nærmer oss midtveisevaluering, og dette er spennende tider for oss. Offshore-eventyret i Norge trekker nordover. For aktørene, og for SINTEF og NTNU, er det viktig at dette gjøres på en bærekraftig måte. Sammen med partnere fra oljeselskaper, rådgivermiljøer og offentlige aktører som Kystverket, forsker vi bl.a. på hvordan erosjon påvirker sårbare kystsoner i arktiske strøk. Her gjøres lite laboratorieforsøk, så forskere og studenter bruker feltarbeid på Svalbard og i Nord-Russland for å finne svar.

Jeg kunne skrevet mye mer om alt som foregår for tiden. Vi har nylig, sammen med næringen, fått tilslag på mer kortvarige forskningsprosjekter innen områder som geologi og bergteknikk, vann, lavkarbonsement og alkalireaksjoner i betong. Et annet eksempel er et prosjekt der vi skal ha et levende by-laboratorium i en bygård i Oslo. Der skal forskere se på hvilke beslutningsprosesser beboerne benytter seg av, og hvordan de kan tilpasse seg konsekvensene av klimaendringer.

Hva skjer i morgen?

Slutten av 2014 blir spennende. Forskningsnorge, sammen med industri og det offentlige, har det siste året jobbet frem søknader på nye SFI-sentre. Innen utgangen av året vil Forskningsrådet ha offentliggjort hvilke som gikk til topps, anslagsvis 10-14 stykker totalt. Og næringen vår er absolutt med. Det har kommet inn totalt 57 søknader. SINTEF Byggforsk og bygge- og anleggsnæringen, er med på fem av disse. Dette har ikke gått upåaktet hen i Forskningsrådet, fra nettsidene deres i fjor høst siteres: "Vi registrerer flere SFI-initiativ innen bygg og anlegg, transport og mineralnæringen, områder det har vært lagt vekt på å løfte forskningsmessig. Dette er bra!"

Og hva ønsker vår næring det skal satses på?

Her vil jeg trekke frem to eksempler jeg oppfatter det er meget stor næringsinteresse for. Det første er Klima 2050, klimatilpasning av bygninger og infrastruktur. Det andre er SYMBIOSE med fokus på byggeprosesser. Sluttinnspurten på slike søknader er bestandig krevende. Prosjektlederne fra SINTEF og NTNU, som koordinerte skrivearbeidet av disse to, fikk erfare dette i særklasse. Engasjementet til de eksterne partnere var stort; det kom konkrete ønsker og innspill inn både i tolvte og trettende time. Dette er en drømmesituasjon for oss.

Litt malurt i begeret. Vi leser på bygg.no at Jernbaneverket skal i gang med det første prosjektet der fullprofilboring (TBM) skal benyttes. Spennende for anleggsmiljøet i Norge. Arve Brekkhus har nylig på lederplass skrevet at "Ved at TBM nå kommer på flere store prosjekter, er vi også i stand til å sikre oss nødvendig TBM-kompetanse. Den kan bli verdifull for de norske selskapene. Denne kompetansen burde være mulig å benytte både hjemme og ute også senere, så vi håper de norske aktørene griper denne muligheten." I lys av dette er det trist at vi opplevde så lite vilje og dedikasjon (med andre ord finansiering) fra offentlige og private aktører til en søknad som blant annet nettopp tok for seg utfordringer innen dette fagfeltet. Vi besluttet derfor å IKKE sende inn søknad om et SFI i denne omgang.

Bygg21

Våren 2012 fikk byggenæringen vår første Stortingsmelding innen bygningspolitikk. Som en følge av dette skal vi nå få vår første strategi for forskning og innovasjon. På årets Byggedager var en egen dag viet arbeidet med Bygg21 i regi av Direktoratet for Byggkvalitet. I september 2014 skal styret i Bygg21 overlevere strategien til Statsråd Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi gleder oss.

Og du verden så flott det hadde vært om samferdselsdepartementet kunne startet opp et tilsvarende arbeid. Norge har behov for en egen forsknings- og innovasjonsstrategi innen infrastrukturfagene. SINTEF blir i så fall gjerne med på arbeidet!