Det grønne infrastrukturskiftet

Fremleggelsen av grunnlagsdokumentet fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket samt Avinor ble historisk på flere måter. Blant annet har etatene nå vurdert hvilke prosjekter som gir mest igjen utfra et totaløkonomisk hensyn, der også andre parametre enn bare pris teller. Med dette bakteppet fikk vi også på mange måter en helt ny dimensjon rundt fremleggelsen av fremtidens infrastruktur i Norge – mer enn noen gang tidligere vil det legges opp til er mer miljøvennlig transportsektor.

Først og fremst legges det opp til en storstilt kollektivsatsing, og da spesielt i og rundt de store byene. Men for første gang legges det også opp til sykkelen som et reelt alternativ som fremkomstmiddel for mange, og da spesielt i forhold til jobbpendling. Det legges opp til å bruke åtte milliarder kroner til såkalte sykkelekspressveier – og det lagt opp til ni aktuelle strekninger. Et sentralt tema i dette er selvsagt fremveksten av el-sykler, og måten denne nyskapingen skal kunne forandre folks reisevaner, ved at de som tidligere ikke har vurdert sykkel nå ønsker å prøve dette.

Det er helt tydelig at noe har skjedd siden forrige forslag ble lagt frem for fire år siden. Da snakket man også om et grønt taktskifte, men nå ønsker man å gjøre noe med dette i praksis. Det er som vegdirektør Terje Moe Gustavsen selv sier det; «Nå går vi fra prat til handling på klimaområdet».

Blant de mest sentrale klimapunktene er at transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030. De overordnede grepene er: Tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang, legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder, og dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder skal også utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren - noe som betyr enda bedre tilrettelegging for å bygge tettere og høyere rundt de sentrale kollektivknutepunktene. Ifølge planen skal staten engasjere seg både i bymiljøavtaler i ni byområder, og gå tungt inn i store kollektivsatsinger i store byer. Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane.

Et annet sentralt punkt i den neste transportplanen, som det også har vært de siste par årene, er satsingen på vedlikeholdsetterslepet. Dette har vært et nedprioritert område i mange år, og etterslepet vokste en periode kraftig. Det er allerede satt av betydelige midler til å ta igjen etterslepet, og forfallet har i stor grad stoppet opp - nå settes enda flere kroner inn og målet er å fjerne etterslepet. Dette vil naturligvis koste, men samferdselsministeren er tydelig stolt av hva man har fått til de siste årene, og vil nok sørge for at dette trykket øker ytterligere på i tiden fremover. Dette er vel anvendte kroner – å lukke vedlikeholdsetterslepet er noe av det aller viktigste man bør satse på innen norsk samferdsel.

Dette betyr selvsagt ikke at nyinvesteringer i vei og bane stopper opp. I den nye transportplanen er det fra fagetatene totalt foreslått å bruke 59,7 milliarder kroner per år, hvor også midler til Nye Veier AS inngår, med 5,1 milliarder kroner. Den øvre basisrammen som ble gitt Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket var i gjennomsnitt 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS. Ved lav ramme var summen på 47,8 milliarder kroner per år. Man bør nok her kommer enda nærmere den øvre rammen.

Nå skal vi huske på at dette er et forslag fra transportetatene, på oppdrag fra samferdselsdepartementet. Nå skal denne etter hvert ut på høring og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har bedt om en bred gjennomgang av planen og han ønsker tilbakemeldinger fra mange hold. Denne skal så bearbeides i departementet før den skal ut til behandling i Stortinget våren 2017. Det er dermed mye som kan skje på veien. Det er slett ikke utenkelig at departementet ønsker å pøse på med enda flere kroner i planen slik at det kan bli bygget ut enda flere strekninger og at det skjer raskere.

Nå kommer en lengre periode der mange skal få si hva de mener om det nye forslaget. Dette er også noe vi kommer til å følge opp å bygg.no.

På bygg.no finner du også langt mer om forslaget til ny NTP – ikke minst hvilke prosjekter som vil bli prioritert i det videre arbeidet.