Miljø blir stadig viktigere i offentlige innkjøp, og ny lov om offentlige anskaffelser åpner for at innkjøpere kan legge større vekt på miljøet enn tidligere.
Offentlige byggherrer som Statsbygg og Oslo kommune har gått i front med strenge miljøkrav i sine konkurranser, men fremdeles er det mange offentlige bestillere som synes miljøkrav er vanskelig i anbudssammenheng.
Annonse
Denne uken har Advokatfirmaet Thommessen invitert til seminar i Oslo der miljøkrav i offentlige anskaffelser er tema, og snart står Bergen for tur.
– Interessen for seminarene understreker at behovet for å lære mer, er stort, mener advokatfullmektig Mari Gjefsen i Thommessen.
– Erfaringen vår er at oppdragsgiverne synes klima- og bærekraft er viktig og at de fleste ønsker å sette miljøkrav i anskaffelsene. Men de opplever det som utfordrende i praksis. Selv om interessen blant byggherrene er stor, så stilles det i realiteten bare miljøkrav i rundt 50 prosent av anskaffelsene, sier senioradvokat Wenche Sædal i Thommessen til Byggeindustrien.
Noe må vike
De to sier innkjøperne ofte synes det er krevende å rigge anskaffelseneslik at både hensynet til behovsdekning, kostnader og miljø blir dekket.
– En oppdragsgiver har mye som må ivaretas. I de tilfellene man vektlegger miljø, vil man praksis måtte legge mindre vekt på andre forhold. Undersøkelser viser at oppdragsgivere særlig frykter at miljøhensyn skal gå på bekostning av pris og at anskaffelsene skal ta lenger tid å gjennomføre. Undersøkelser viser også at oppdragsgivere opplever mangel på kompetanse som den viktigste barrieren for å vurdere miljøbelastning og utvikle miljøkrav. Det trengs derfor gode standardiserte miljøkrav som oppdragsgiverne kan ta i bruk, mener de to.
– DIFI har utviklet veiledere for miljøkrav. Er ikke de gode nok?
– Veilederne som er utviklet er gode og de er svært nyttige for oppdragsgivere som ønsker å gjøre miljøvennlige anskaffelser. Veilederne dekker imidlertid foreløpig ikke alle typer anskaffelser. Fremskrittene innenfor miljø er videre så store og de skjer så fort, at dette hele tiden er «work in progress». En annen ting vi ser er at markedet – i alle fall innenfor enkelte bransjer – gjerne ligger litt i forkant. Vi har dialog med leverandører som har gode miljøløsninger å tilby, men som de foreløpig ikke ser etterspørsel etter brant de offentlige oppdragsgiverne, sier Gjefsen.
- Mye positivt på gang
Asplan Viak og seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen har på oppdrag fra DIFI kartlagt det totale klimafotavtrykket til statsforvaltningen. Ifølge rapporten fra Asplan Viak er offentlige anskaffelser ansvarlig for omtrent 14 prosent av Norges totale klimafotavtrykk, og byggenæringen er den næringen der avtrykket er størst.
Likevel er det mye positivt på gang, mener Larsen.
– Det offentlige fortjener ros for de høye miljøambisjonene de har når det bygges nye bygg. Det virker som om alt fra små til store kommuner er blitt langt mer bevisst på klima- og miljøutfordringer, og de begynner nå å stille krav i anskaffelsene til alt fra sertifiseringer, mål på energibruk og miljøvennlige materialbruk. Det har skjedd mye bare de siste årene, sier Hogne Nersund Larsen til Byggeindustrien.
Han mener rammeverket for å gjøre miljøberegninger på en god måte er blitt bedre og mer konkret enn hva den var tidligere.
– EPD-er er jo brukt mye på materialer, og det gjør at entreprenørene har mulighet til å sammenligne CO2-utslippet per kilo eller kvadratmeter opp mot hverandre. Det gjør at miljø har gått fra mye prat og store visjoner, til å bli noe mer konkret og håndfast, sier Larsen.
Ting er blitt bedre, men mye gjenstår
Men selv om ting er blitt bedre, er det fremdeles et godt stykke å gå, mener han.
– Det er fremdeles mye som kan gjøres når det kommer til miljøkrav og materialbruk. Utfordringen er at for mange element i et bygg er det fremdeles begrensede valgmuligheter som følge av blant annet andre krav. Det er noen deler av et prosjekt som er låst, og det gjør at potensialet ikke alltid er det største. Men jeg tenker det viktigste er at det offentlige går foran med ambisiøse krav, slik at entreprenørene stiller krav til de produktene de bruker, og derav fremmer innovasjon og nytekning i industrien. Der ligger det store potensialet, sier Larsen.
– Vi kan ikke forvente at privatpersoner skal dra dette lasset, det er de offentlige bestillerne som har mulighet til å tenke livsløpskostnader og ta kostnaden for fremtidsrettet innovasjon. Vi ser der at store kommuner som Oslo, Trondheim og Bergen har gått foran, og at dette nå sprer seg til mindre kommuner som kommer etter for å lære, sier han.