Innlegg: Ventilerte fasader krever kyndig og helhetlig prosjektering og skadevurdering
Skader på ventilerte kledninger, spesielt med plane plater av forskjellige slag, blir stadig mer vanlig. Det dreier seg ofte om råteskader i lekter, skruer som ruster og løsner, muggsoppvekst på vindsperrer i gips og skader på platene. Det som er felles for skadene er at de kan knyttes til stor fuktbelastning i spalten bak kledningen.
Innlegg av
Mari Austigard,
Mycoteam, og Kristina Esposito og Henning Jørgensen, WSP
Selv om områder med mye slagregn er mest
utsatt, opptrer slike skader også i det sentrale Østlandsområdet. Klimaendringer
medfører våtere og villere vær, noe som forventes å øke antall skader. For å
unngå tid-, og kostnadskrevende rehabiliteringer av «nye» fasader er det derfor
viktig å forstå, identifisere og unngå årsakene til at fuktskader på ventilerte
platekledninger oppstår.
Hovedfunksjonen til en ventilert fasade er som
navnet sier: Den har en ventilert og drenert luftespalte mellom kledningen
(regnskjermen) og vindsperra. Dette er den vanligste måten å bygge fasader på i
Norge, og har vært i bruk i lang tid både her og i resten av verden. Når en
slik fasade er riktig utført gir den en rekke funksjonelle fordeler. Den
fungerer som en totrinns tetting; der den ytre regnskjermen beskytter mot
nedbør, samtidig som fukt som finner veien inn bak kledningen dreneres eller
ventileres ut via spalten på baksiden.
I de tilfellene der det er behov for omfattende
utbedring av fasaden ser vi stadig at det ikke foreligger tilstrekkelig
prosjekteringsunderlag for å kunne avgjøre om det er prosjekterings-, eller
utførelsesfeil som er årsaken til skaden. Dette skjer ofte når Byggforskserien
eller produsentens veiledning blir brukt ukritisk som preakseptert løsning uten
nødvendige tilpasninger. Sintef har ved flere anledninger presisert at
Byggforskserien er prinsipielle løsninger, og at produsentens
retningslinjer ikke er tilstrekkelige. Det er nødvendig å tilpasse fasaden til de
spesifikke klimatiske forholdene på stedet og bygningens arkitektoniske
utforming. Uten slik tilpasning risikerer man at fasadekledningen ikke er tett
nok, og at hulrommet bak kledningen er dårlig ventilert eller drenert. Internasjonalt
er behovet for bygningsspesifikk tilpasning av ventilerte fasader godt kjent,
og fasadeutforming anerkjennes som et eget fagområde som krever spesifikk utdanning og erfaring. Dette er i liten
grad anerkjent i det norske markedet.
Hvorfor er prosjektering av fasader så viktig? Hvis
fasaden får fuktskader går det ut over funksjonaliteten, noe som i sin tur
fører til skader på fasadekomponentene – og dersom fasadekomponenter faller ned
kan de i verste fall føre til personskader. Dette tilsier at det ligger et
stort ansvar på de ansvarlige for planlegging og utførelse av fasader, spesielt
på høye bygninger. En av de viktigste utfordringene i en ventilert fasade er å
sørge for tilstrekkelig ventilasjon. Hulrommet bak platene må være tilpasset
kledningstype, slagregnsbelastning og vegghøyde. Fasaden bør ha åpninger og inndeling
i seksjoner, som sikrer både ventilasjon slik at fuktighet ventileres ut, og trykkutjevning
slik at lufttrykket i hulrommet varierer i takt med vindtrykket på utsiden og nedbørsvann
ikke suges inn bak kledningen. Figur 1 gir en oversikt over ulike momenter som
må tas stilling til ved prosjektering av en ventilert fasade. En
fasadeprosjektering som ikke tar hensyn til disse tingene, må sies å være
mangelfull.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.