De «glemte» veiene
Mange er oppgitt over standarden på det norske veinettet – og det har de god grunn til. For selv om det også er mye bra vei i Norge, har manglende prioritering medført at mange strekninger er for dårlig vedlikeholdt rundt om i vårt langstrakte og røffe landskap.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Nå har man imidlertid trappet opp satsingen for å ta igjen etterslepet på deler av veinettet. Regjeringen har klart sagt fra og fulgt opp med bevilginger for å stanse forfallet. Samferdselsministeren ønsker å fokusere minst like mye på å ta vare på det vi har, som å bygge nytt. Dette er det mange som har etterspurt.
Men det er nå slik at det først og fremst er de statlige veiene, altså riksveiene, som blir tilgodesett med de største bevilgingene. Riksveinettet består av ca. 10.450 kilometer vei. Det er minst like store utfordringer med de 44.000 kilometerne med fylkesvei rundt om i landet.
I 2010 ble 17.200 kilometer såkalte øvrige riksveier omgjort til fylkesveier og overført fra staten til fylkene. Det betyr at landets fylkeskommuner skal drifte og vedlikeholde fylkesveinettet. Med seg på kjøpet fikk de 6,5 milliarder kroner i kompensasjon. Dette var åpenbart ikke nok for å opprettholde en god nok standard.
Fylkene rundt om i landet har en relativt stram økonomi og overføringene til å vedlikeholde landets fylkesveier er ikke så god som den burde være. For mens de statlige veiene kan oppleve en oppbremsing i forfallet ser det ikke ut til å skje det samme med fylkesveiene.
I rapporten « Utfordringer for framtidens transportsystem» som ble utarbeidet av transportetatene nylig heter det at etterslepet på landets fylkesveier er estimert til 59 milliarder kroner i 2018. Dette er store tall. Om det ikke prioriteres å sette av mer penger til å stanse etterslepet på landets fylkesveier vil denne summen stå i fare for å øke kraftig. Det er nok derfor ikke bare MEF som er bekymret for fylkesveinettes fremtid.
Det dårlige vedlikeholdet går selvsagt utover brukerne – folk som skal på jobb hver dag og ikke minst næringslivet som får dårligere konkurransevilkår enn de ellers kunne hatt. Det er selvsagt også et viktig sikkerhetsaspekt inne bildet.
Dette løftet vil nok bli altfor tungt for fylkene å ta på egenhånd. Politikerne må følge dette enorme etterslepet som er i ferd med å bygge seg opp i landets mange fylker langt tettere enn hva som nå er tilfelle. Dette er ikke en utfordring som vil løse seg selv. Problemene vil bare øke i omfang om man ikke kommer på banen med det samme.
