Det var i begynnelsen av desember i fjor at rundt tre millioner kubikkmeter lettere forurenset jord, som blant annet stammet fra Norge, raste ut fra det danske selskapet Nordic Waste sitt anlegg på Randers i Danmark. Fortsatt har man ikke kontroll på de forurensede massene, som anses som en trussel mot miljøet. Jorden beveger seg med 7,2-9,6 meter i døgnet og risikerer både å ramme landsbyen Ølst og elven Alling.
Bekjempelsen og opprydning av raset ta flere år og kan medføre en regning på opp mot 2,2 milliarder danske kroner – tilsvarende nesten 3,4 milliarder norske kroner.
Nordic Waste renset forurenset jord for å kunne gjenbruke den.
Politisk oppvask?
Nordic Waste-saken har fått flere parter til å reise spørsmålet om hvorvidt oppgaven med miljøgodkjenninger og miljøkontroll i fremtiden bør ligge hos kommunene.
– Det er problematisk at dette feltet i dag ligger hos kommunene. Dette gjelder ikke bare denne saken, men også i andre tilfeller hvor det har vært et problem. Vi mener absolutt at det må finnes en ny modell for miljøgodkjenninger og kontroll, sier det grønne partiet Alternativets miljøtalsperson, Sascha Faxe, til Radio4.
Hun får støtte av både Enhedslisten og Danmarksdemokraterne, som begge påpeker at Nordic Waste-saken bare er én av de siste årenes miljøskandaler.
– Vi har lenge ment at spesialisert miljøvurdering må stå sentralt, fordi kommunene har altfor få saker til å kunne være operative på det hele året, sier Danmarksdemokraternes miljøordfører Hans Kristian Skibby til Radio4.
I en kommentar skriver Høyres miljøordfører, Mette Abildgaard, at dersom en slik evaluering viser at kommunen ikke har hatt den nødvendige miljøkompetansen, «åpner det for en bredere debatt om hvorvidt kommunene er rustet for sine tilsynsoppgaver.
Socialdemokratiets miljøordfører, Anne Paulin, mener det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Jord fra Norge
De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) har i en ny rapport fastslått at jordskredet ved Nordic Waste ikke var en naturlig hendelse av uunngåelig karakter. Den primære årsaken var deponering av jord, heter det.
Nordic Waste har hatt tillatelse til å deponere jord i en tidligere leirgrop. Det var her skredet startet.
Det er bare selskapet selv som vet nøyaktig hvor jorden kommer fra, men TV Østjylland har kartlagt noe. I løpet av 2022 og 2023 har Randers Havn mottatt totalt 299 skip med jord beregnet på Nordic Waste. Totalt er de lastet med 937.649 tonn jord. Skipene kommer primært fra Bergen i Norge og København.
Nordic Wast tok i 2021 imot jord fra de såkalte minkgravene i Kølvrå og Nørre Felding i Midtjylland.
Problemer med jordbevegelser
Ifølge avisen Danmark har Nordic Waste hatt problemer med jordbevegelser siden våren 2023 og har derfor arbeidet med å forhindre jordskredet det meste av året.
Randers Kommune ble oppmerksom på faren for jordskred både våren, sommeren og høsten 2023, blant annet under tilsyn på virksomheten, skriver avisa.
– Nordic Waste deler fullt ut alles bekymring for jordskredet. Dessverre har skredet nådd et omfang som gjør at vi som selskap ikke har mulighet til å løse oppgaven med å bekjempe det, sier han i en pressemelding, ifølge børsen.dagbladet.no.
Krisen har ført til at selskapet har slått seg konkurs.
Anklager Randers kommune
Ekspert i miljørett Ellen Margrethe Basse, mener at Randers kommune gjorde «åpenbare feil» i godkjenningen av Nordic Waste virksomhet.
– Det er en hel kjede av alvorlige feil i miljøgodkjenningene som Nordic Waste har fått, sier hun til Dagbladet Information.
Det var ikke i strid med miljøgodkjenningen at Nordic Waste fortsatte å laste jord på selskapets tomt fram til desember 2023. Miljøgodkjenningen Randers kommune hadde gitt til Nordic Waste satte ikke et tak på hvor mye jord selskapet fikk kjøre inn på tomta.
– Det er helt grotesk. Men det er ingenting i godkjenningen som hindrer det, for det er ingen kapasitetsgrense, sier Basse, professor emerita ved Aarhus Universitet og ekspert i miljørett.
Hun har gått gjennom miljøgodkjenningen og andre relevante dokumenter for Dagbladet Information.
Ifølge Basse er det et alvorlig problem med miljøgodkjenningen at det ikke er definert øvre grense for kapasitetsgrensen for selskapet. Hun påpeker at et slikt krav er helt avgjørende.
– Derfor er det en klar feil at man ikke setter noen begrensninger på hva de kan motta, sier hun videre.
Kan ikke svare
I tillegg til manglende kapasitetskrav trekker Basse fram en hel kjede av alvorlige og «åpenbare» feil i miljøgodkjenningene fra Randers kommune.
– For det første skal man ikke gi miljøgodkjenning i det hele tatt før lokalplanen er vedtatt. Det er punkt én. Miljøgodkjenningen ble gitt i juni 2021, men lokalplanen ble først vedtatt i desember 2021. Det er klart i strid med reglene, sier hun blant annet.
Dagbladet Information har presentert Basses kritikk for Randers kommune.
– Vi vil gjerne svare, men vi kan ikke gjøre det på nåværende tidspunkt, sier kommunikasjonssjef Karen Balling Radmer til avisa.
Randers kommune vurderer på sin side å politianmelde selskapet etter råd fra advokatfirmaet Codex, som har laget en rapport om hendelsen. I rapporten rådes kommunen til å gå til politianmeldelse for å finne ut om Nordic Waste – og personer i ledelsen – har sviktet sitt ansvar i saken om raset som truer med å utløse større forurensning.
