Condotte sendte nesten 385 millioner kroner fra Norge til vaklende italiensk konsern

Mens Condotte for andre gang på et halvt år sliter med å betale regninger til sine norske underentreprenører, viser 2016-regnskapet til NUF-selskapet til Condotte at den italienske entreprenøren har gjort det godt på Follobane-prosjektet i Norge.

I 2016 omsatte Condotte for totalt 866,3 millioner kroner her i landet og selskapet hadde svært høye marginer med et driftsresultat på 157 millioner kroner, viser regnskapstall fra Brønnøysundregistrene.

Samtidig kommer det fram fra årsregnskapet at selskapet hadde kortsiktige fordringer på 394,6 millioner kroner.

I en note til denne posten kommer det frem at nesten 385 millioner kroner av denne summen dreier seg om andre fordringer til foretak i samme konsern.

– Ren gambling

Professor i finans ved Norges handelshøyskole (NHH), Karin S. Thorburn, har sett regnskapspapirene Condotte leverte inn til Brønnøysundregistrene og mener tallene tyder på at morselskapet i Italia i 2016 brukte den norske virksomheten som «bank».

– For meg fremstår det som ren gambling å sende 385 millioner til Italia når situasjonen i morselskapet har vært så ille som det som kommer frem nå, sier Karin Thorburn til Byggeindustrien.

Hun anser pengene som det norske NUF-selskapet har lånt til det italienske morselskapet som tapt – i alle fall for norske underleverandører.

– Interne konsernlån har ofte lav prioritet, og min gjetning er at dette er penger som går til italienske banker snarere enn norske underleverandører, sier Thorburn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

La inn krav i sommer

Da Follobanen opplevde stans i anleggsarbeidene sommeren 2017 var det fordi norske underleverandører på prosjektet hadde rundt 100 millioner kroner utestående hos Condotte.

Den gangen sa daværende prosjektdirektør Erik Smith i Follobanen følgende til Byggeindustrien om pengestrømmen fra Norge til utlandet:

– De har mange prosjekter gående, og det blir en prioritering på hvor pengene skal gå. Vi ser nå at de ikke har gitt nok prioritet til dette prosjektet. For det er ikke i Norge problemene ligger, de påstår de tjener penger her, og det er ikke noen grunn til at de ikke skal gjøre opp for seg, sa Erik Smith og la til at de etter betalingsproblemene i sommer fikk forsikringer fra Italia om at norske underentreprenører skulle prioriteres.

– Nå følger vi pengestrømmen hele veien, og i stedet for at de kjører pengene fra Follobanen-prosjektet til for eksempel Italia, så er det nå gjort avtale om de skal kjøres rett inn på den norske kontoen i DNB. Vi har også fått forsikringer om at underleverandørene skal prioriteres, og det er det viktigste for oss nå, sa Smith i sommer.

Bane NOR: Alt gikk til norsk bankkonto

Byggeindustrien har spurt Bane NOR om dette er blitt fulgt opp etter at pengefloken fra i sommer løste seg opp.

– Alle utbetalinger i norske kroner ble foretatt til Condottes norske bankkonto som Erik Smith uttalte. Men Condotte har kommet på etterskudd med utbetalinger til underleverandørene av forskjellige grunner. Hovedårsaken av disse er manglende likviditet, skriver Bane NOR i en e-post.

Byggeindustrien har bedt om et utfyllende intervju med Follobane-ledelsen i Bane NOR om pengestrømmen fra det norskregistrerte selskapet til morselskapet i Italia, men de svarer at de ikke kan prioritere å sette seg inn i årsregneskapet til Condotte for 2016 akkurat nå og at fokuset i prosjektet er «dagens situasjon og mulige løsninger».

Byggeindustrien har etter gjentatte forsøk ikke lyktes å komme i kontakt med Condotte om lånet på nesten 385 millioner kroner fra det norske NUF-selskapet til morselskapet.

– Burde stilt krav lenge før

Finansprofessor Karin S. Thorburn mener Bane NOR burde forsikret seg om at de norske leverandørene fikk betalt før penger ble sendt ut av landet på et langt tidligere tidspunkt enn de gjorde.

Spesielt når de i en KPMG-rapport de selv hadde bestilt fikk flere varselsignal om at likviditeten hos entreprenøren var svært svak.

– Det ser ikke ut som Bane NOR har hatt kontroll på pengestrømmen før det stoppet opp i sommer. De burde stilt strenge krav til entreprenøren om at man skulle beholde likviditeten i Norge, spesielt når de visste om den svake økonomien i morselskapet, sier Thorburn og understreker at det ikke hadde vært et problem om Condotte sendte penger til morselskapet om det var solvent og hadde god likviditet.