Den grønne praktgaten Dronning Eufemias gate i Oslo. Illustrasjon: Statens vegvesen
- Naturmangfold med i byplanleggingen
Vern om det biologiske mangfoldet i Oslo har stått sterkere enn noen gang i Plan- og bygningsetatens arbeid de siste årene.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Det skriver Hilde Olea Simonsen og Tore Mauseth fra Plan- og bygningsetaten i en kronikk på forskning.no fredag.
Kartlegging av biologisk mangfold kom i gang tidlig på 2000-tallet, og Oslo kommune har brukt relativt mye ressurser på å kartlegge viktige biologiske områder, skriver forskerne.
Områdene består, ifølge kronikken, av alt fra enkeltstående gamle trær til større skogområder, og utgjør åtte prosent av hele Oslo kommune. I dag er det kartlagt 1.700 såkalte naturtypeområder i kommunen. Over 1.000 områder er registrert i den bebygde delen av Oslo og på øyene i fjorden, mens resten av registreringene er i marka.
Flere arter og naturtyper er spesielt beskyttet ved egne forskrifter, og disse blir prioritert i kommunens registreringsarbeid.
Kronikkforfatterne påpeker at Plan- og bygningsetaten naturligvis er bundet av naturmangfoldsloven, som trådte i kraft juli 2009.
Kronikken kommer som en reaksjon på en artikkel fra litt tidligere i juli, «Småkryp og planter ikke med i byplanleggingen».
