Bytter bolig hvert annet år

– Halvparten av leietakerne har planlagt å flytte videre før det har gått to år. Det er særlig de yngste som trekker gjennomsnittlig botid ned, sier Ilan Bolstad, utleiesjef i Leiebolig.

Som utleiemegler forvalter firmaet rundt 1800 boliger i Oslo og Akershus, og har ved hjelp av analyseinstituttet YouGov utført en undersøkelse blant egne leietakere.

Bare 25 prosent oppga at de planlegger å bli boende i nåværende bolig i mer enn to år. Kun hver tiende leietaker har tenkt å beholde boligen i mer enn tre år. En fjerdepart svarte at de ikke har noen bestemt tidsplan.

– Dette stemmer godt med det faktiske mønsteret vi gjenfinner i statistikken. Gjennomsnittlig leietid er nå rundt 18 måneder, og stiger med leietakers alder. Unge under 30 år har gjerne kortest tidshorisont, sier Bolstad.

Normal kontraktstid hos Leiebolig er tre år, men etter ni måneder kan leietaker si opp avtalen med tre måneders frist til fraflytting.

Økt stabilitet

– Utdanning, bytte av jobb og endret familiesituasjon bidrar til at behovet endrer seg raskest blant de yngre. Boligstabiliteten målt i leietid mer enn dobler seg når alderen passerer 30, og blant leietakere over 40 år oppgir fire av ti at de har bodd mer enn to år i nåværende bolig.

I årene fremover vil trolig en større andel av leietakerne ønske å bli boende lenger i samme bolig, tror Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.

– For noen tiår siden var det mye vanligere å leie for en lengre periode. Det kan være et reelt alternativ for mange også i dag, for ikke å låse seg til et kostbart boligkjøp. Dessuten vet vi at mange barnefamilier nå ønsker å bo sentralt i byen, og de vil utgjøre en økende gruppe av stabile leietakere.

Aasen mener fremveksten av profesjonelle aktører generelt sett har virket konfliktdempende i utleiemarkedet. Særlig når det gjelder tilgjengelighet og service tror han forvaltere representerer et positivt bidrag. Samtidig er han kritisk til enkelte bestemmelser i kontraktene.

– For noen er bindingstiden et problem. Det er viktig at leietaker gjøres ordentlig oppmerksom på hva den innebærer. Andre trenger mer stabilitet, og ønsker en kontrakt som sikrer dem borett i mer enn tre år. Folk har ulikt perspektiv, og det bør fanges opp bedre enn i dag, sier han.

Bevisst valg

Leieboerforeningen mener også at krav om tilbakelevering av boligen i samme stand tolkes for strengt, og at utleier bør kunne finansiere noe vedlikehold via leieinntektene. Når leieforhold har vart en kort periode synes Aasen det blir urimelig hvis leietaker må bekoste totaloppussing.

– Og har leieforholdet vart i lang tid bør man kunne banke inn en bildekrok i veggen eller feste en hylle uten å risikere krav om oppussing. Med dagens regler må leietaker være særdeles årvåken ved innflytting, og påpeke eventuelle sår og skader som var der på forhånd, sier Aasen.

I utleiemegleren Leieboligs undersøkelse oppgir drøyt 60 prosent at mangel på kapital er en grunn til at de ikke heller kjøper en egen bolig. Men mange har også gjort et bevisst valg.

– To av ti svarer at de leier fordi de har en forholdsvis kort tidshorisont på boforholdet. Like mange oppgir at de tror det er lønnsomt å vente med å kjøpe, eller at de rett og slett ikke ønsker å eie egen bolig, sier Ilan Bolstad.