Innlegg: Kommunene kan gjøre boligdrømmen mulig

Kommunene har monopol på regulering av tomter og avgjør om, hvor, når og hvor mange boliger som bygges. Dette tar mange steder tid, og tid er penger som boligkjøperne må betale for.

Ingen kan forvente at private utbyggere bygger boliger de ikke kan få solgt, eller at boligene selges for lavere pris enn prisen det koster å bygge. Boligbyggelagene er riktig nok annerledes enn andre boligbyggere fordi økonomisk overskudd alltid går tilbake til formålet som er å bygge boliger for medlemmene, ikke utbytte til aksjonærer. Men selv ikke de kan bygge boliger og styre sin virksomhet som er eid av medlemmene med tap. Det er viktig at kommunene er medspillere og gjør det de kan for å bidra til at kostnadene ved å bygge boliger ikke blir unødvendig høye.

Selv om kommunene forholder seg til samme regelverk, er det stor forskjell på hvor gode de er til å tilrettelegge for boligbygging. Saksbehandlingstidene i svært like kommuner varierer enormt. Noen ligger i forkant av befolkningsutviklingen, mens de fleste gjør ikke det og bidrar til unødvendig høye boligpriser.

Høy eller lav boligbygging, og muligheter for å kjøpe egen bolig er ikke styrt av tilfeldigheter. Boligpolitikk er i stor grad styrt av kommunepolitikere, men med nasjonale retningslinjer og lovverk som de må forholde seg til. Det betyr ikke at de alltid skal si ja, men det handler om å ville. Det handler om å ha en offensiv holdning til boligpolitikk. Og det handler ikke minst om å skjønne at et kommunalt monopol blir en stor propp i systemet hvis det svikter.

Kommuner som lykkes med boligpolitikken, bygger flere boliger og har lavere boligpriser. De kommunene som har få byggeklare tomter og lang saksbehandlingstid virker negativt inn på boligbyggingen. Dette er praktiske eksempler på at politikk virker! Begge veier.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.