Innlegg: Hvor mye må entreprenøren samordne vederlagsfritt før det utgjør en endring?

Hva er samordningsplikten? Dette innlegget tar sikte på å gi en kort oversikt over hvilke momenter som inngår i vurderingen av om tilpasningen entreprenøren gjør er samordning eller en endring.

Standardkontraktene NS 8405, -06 og -07 inneholder alle bestemmelser som regulerer i hvor stor grad entreprenøren plikter å samordne ytelsene sine med andre aktører i prosjektet uten at det gir rett til ytterligere vederlag. Selv om det er noen nyanser i bestemmelsenes ordlyd er essensen at entreprenøren må samordne sin «fremdrift og utførelse» med de andre aktørene i den grad det var påregnelig på tidspunktet for kontraktsinngåelsen (NS 8405 pkt. 18.3, NS 8406 pkt. 17 og NS 8407 pkt. 21.4).

Samordningsplikten er helt nødvendig for å sikre en rasjonell gjennomføring av prosjektet som helhet ved at de ulike fagene med avhengigheter mellom seg tilpasser seg hverandre. Et eksempel er at tømreren må tilpasse montering av gipsplatene til elektrikerens montering av trekkerør. Samordningsplikten innebærer (til en viss grad) også at arbeidene må tilpasses til små avvik i forhold til planlagt fremdrift hos en eller flere av de andre aktørene. Samordningsplikten henger dermed tett sammen med byggherrens koordineringsansvar.

Standarden definerer ikke «hva slags» samordning entreprenøren plikter å iverksette, og plikten kan dermed (etter sin art) både innebære en plikt til å jobbe parallelt med andre aktører, at man må bytte område for lagring av utstyr, flytte noe om på arbeidsoperasjoner av hensyn til andre aktørers fremdrift, eller delta i samordningsmøter, mv. Det kan også være snakk om økt tilpasning som følge av forsering fra sideentreprenører. Dersom omrokkeringen ligger innenfor rammene av samordningsplikten, må slike tilpasninger gjennomføres til avtalt pris og innenfor avtalte frister.

Dersom byggherrens koordinering eller instrukser innebærer behov for større tilpasninger enn entreprenøren måtte legge til grunn ved inngåelse av kontrakten, ligger det utenfor samordningsplikten og utgjør en endring. I så tilfelle vil entreprenøren på vanlig måte kunne varsle krav om vederlagsjustering og/eller fristforlengelse. Poenget er at entreprenøren skal ha rimelig mulighet til å ta høyde for behovet for samordning, og innkalkulere kostnader til dette i sitt tilbud, før kontrakten inngås.

Momenter i vurderingen

Vurderingstemaet er mest detaljert angitt i NS 8407, hvor det fremgår at vurderingstemaet er hvilke «rammer som er påregnelige etter kontraktens angivelse av arbeidets art, omfang og fremdrift, samt kontraktens opplysninger om sideentreprisens antall, art og fremdrift».

Det må dermed vurderes konkret både hva som fremgår av kontrakten og om det er endringer ved det faktiske behovet for samordning i forhold til det som kunne forventes. Dette innebærer at selv om vurderingstemaet er det samme i de ulike standardene, kan svaret potensielt bli ulikt, avhengig av om entreprenøren har inngått en totalentreprise, generalentreprise, hovedentreprise, eller kun er én av flere sidestilte entrepriser.

Visste entreprenøren at det var andre entrepriser som skulle utføre arbeider i samme område på samme tid, vil dermed samordningsplikten være mer omfattende enn dersom det ikke kunne forventes (så stor grad av) samtidighet i arbeidsutførelsen.

Kjernen av forhold som går utover samordningsplikten er endrede forhold, som f.eks. økt samtidighet som følge av sideordnede aktørers forsinkelser. Årsaken til en eventuell endring i omfanget av behov for tilpasning vil dermed være av betydning, all den tid økt samtidighet på grunn av egne forsinkelser som utgangspunkt ikke kan påberopes som en endring.

Arbeidenes art og omfang får også betydning for omfanget av samordningsplikten. Når det gjelder arbeidenes art, vil enkelte typer arbeider måtte gjøres uforstyrret, mens andre arbeider er lettere å tilpasse og har etter sin art flere avhengigheter til andre aktører. For eksempel kan betongentreprenøren på et nybygg forvente å få arbeide mer i fred enn de tekniske fagene. I et rehabiliteringsprosjekt kan det imidlertid hende at betongentreprenørens arbeider utgjør en mindre del av totalen, og at det derfor må påregnes mer samordning til andre aktører. Elektroentreprenøren må ofte forvente en del samordning, men det vil gå en grense også for hva elektroentreprenøren må finne seg i av vederlagsfri samordning. Blir eksempelvis elektrikers arbeid kun noe forstyrret fordi sideentreprenører ikke har fjernet absolutt alt utstyr og materialer fra arbeidsplassen, er dette ofte et forhold entreprenøren forventes å overkomme på bakgrunn av samordningsplikten. Om elektrikers arbeid derimot blir forsinket fordi sideentreprenørs installasjon av el-sjakter er svært mangelfull, er ikke dette noe han må tolerere i lys av samordningsplikten.

Når det gjelder omfang, vil det ofte være slik at plikten til samordning er større i store og kompliserte entrepriser enn ved mindre omfangsrike arbeidsoppgaver i et prosjekt.

Som nevnt er entreprenørens samordningsplikt tett knyttet til byggherres koordineringsplikt. Dette kan også utgjøre et moment i vurderingen av hvor langt samordningsplikten rekker. Vanskeliggjøres entreprenørs arbeid av forhold fra sideentreprenører kan man, i vurderingen av om det ligger utenfor entreprenørs samordningsplikt å overkomme forholdene, se hen til om de oppståtte problemene helt eller delvis skyldes manglende koordinering fra byggherre. Hvis ja, kan det tale for at forholdene utgjør en endring som gir krav på vederlagsjustering eller fristforlengelse.

Brudd på samordningsplikten kan etter omstendighetene medføre erstatningsansvar overfor byggherren. Erstatning for brudd på samordningsplikten er begrenset til 10 % av kontraktssummen, med mindre pliktbruddet skyldes forsett eller grov uaktsomhet. For øvrig kan byggherre kan ikke kreve erstatning for brudd på samordningsplikten, dersom han kan kreve dagmulkt for samme forhold. NS 8406 har imidlertid ikke regler om erstatning som følge av brudd på samordningsplikten, og erstatning etter denne standarden må derfor trolig vurderes etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.