Murad Khan. Foto: Monn interiørarkitekter.
Innlegg: Gjenbruk - bygget er en ressursbank
Byggenæringen må i sitt bærekraftarbeid hanskes med flere «motkrefter». Det må jobbes like mye med disse som med innovasjon og produktutvikling.
Innlegg av:
Interiørarkitekt
MNIL Murad Khan, Monn interiørarkitekter.
Bakteppet er dette: Bruk-og kast-mentaliteten er utbredt.
Når økonomien er god og billige løsninger lett tilgjengelige, tenker vi ikke så
mye på produktenes levetid. Trender er en annen synder. De er pr. definisjon
kortvarige og fører til økt forbruk. Renovering av bygg bidrar i samme retning:
Å strippe lokalet for så å bygge det opp igjen er ganske vanlig. Til sist:
Ufornuftig materialbruk er et problem. Dersom vi ikke tar hensyn til slitasje
og vedlikeholdsbehov, blir resultatet hyppige utskiftninger.
La oss slå det fast med det samme: Boliger og kontorlokaler
kan være både moderne, varige og identitetsbærende på samme tid. Forutsetningen
er at bærekraft, og ikke minst gjenbruk, gjøres til et hovedprinsipp fra første
dag i prosjekteringen. Det vil føre til at vi angriper alle de fire
problemområdene nevnt i det foregående. Gjenbruk bør rett og slett bygges inn
som en sentral del av konseptet.
Hva kan gjenbrukes?
1. Bygningsdetaljer
Mange bygg, spesielt de gamle, er rene skattkister når det
gjelder gjenbruksmuligheter. Original utforming og håndverk av høy kvalitet er
selvstendige argumenter for å ta vare på bl.a. rekkverk, vinduer, dører, pent
listverk osv.
Grundig kartlegging av eksisterende materialer gjør det
mulig å avdekke ressurser og optimalisere for bærekraft. Ved riving kan man
f.eks. komme over flotte arkitektoniske detaljer skjult bak det som fjernes.
Det kan være teglvegger, stenderverk, rosetter, beslag og gamle fliser som
fortjener å være med videre. Når disse elementene integreres i det nye
konseptet, tilfører de bygningen en særegen sjarm.
I nyere bygg kan det være snakk om modulvegger eller
glassvegger som kan demonteres, omkonfigureres og gjenbrukes i det opprinnelige
lokalet eller andre steder.
Forutsetningen er selvsagt at materialer og gjenstander er i
god stand eller kan settes i stand. Man må være forberedt på at dilemmaer kan
dukke opp, f.eks. at høyden på et vakkert rekkverk ikke tilfredsstiller dagens
krav slik at man kan bli nødt til å skjøte på med en ekstra håndløper.
Det er ikke bare de vanlige bærekraft-argumentene som bør
motivere oss til å ta vare på eksisterende bygningsdeler. Like viktig er det at
gjenbruk forteller historien om bygget og viser hva det har representert over
tid. Ved å tilbakeføre detaljer som styrker byggets historiske og estetiske
verdi gir vi både bygget og brukerne identitet.
2. Fast inventar
Også på dette punktet bør gjenbrukstenkningen være med fra
første stund. Innebygde garderober, bokhyller, skap og benker av høy
håndverksmessig kvalitet og stor bruksverdi er vel verdt å ta vare på. Det
gjelder ikke minst i næringsbygg.
Det finnes dessuten gode muligheter for å kjøpe materialer
på depoter for gjenbruk og på den måten supplere de gjenbruksmulighetene som
allerede finnes i prosjektet.
Eldre inventar har ofte bedre kvalitet enn dagens, og ved å
kombinere gammelt og nytt gir vi interiøret særpreg. Når alt tilpasses ønsket
konsept og design, får vi et endret lokale med begrenset ressursbruk.
Også vi interiørarkitekter har en jobb å gjøre. Vi bør ha en
mer modulær tilnærming enn hittil når vi planlegger prosjekter og designer
løsninger. I tillegg må vi sikre at fast inventar monteres til bygget på måter
som gjør byggeprosessen reversibel. Ikke minst må vi påvirke møbelsnekkerne til
å bruke flere skruer og mindre lim. Slik skaper vi fremtidens
gjenbruksmuligheter.
3. Møbler
I mange rehabiliteringsprosjekter ser vi at kvalitetsmøbler
blir igjen i bygget og kan gjenbrukes. Det finnes dessuten et marked for brukte
møbler til hjem og kontor. Det er også fristende å nevne et stort boligprosjekt
der utbygger inviterte beboerne til å donere møbler de ikke hadde bruk for.
Disse ble kuratert slik at prosjektets store fellesområder fikk en helhetlig
stil basert på gjenbruk.
Brukte møbler kan beholdes som de er eller endres for å
skape et nytt og personlig uttrykk. De kan f.eks. tilpasses leietakernes
preferanser når det gjelder stil, enten interiøret skal være nøytralt, lekent
eller noe helt annet.
Vanlige grep er å beholde bordets understell, men skifte
topplate, å trekke om sofaer og stoler – eller å gi møbelet et moderne utseende
ved hjelp av noen malingsstrøk. Det er også fullt mulig å ta vare på deler av
et møbel og omdanne det til noe nytt.
Når det gjelder planlegging for fremtidig gjenbruk, er
nøkkelen å investere i kvalitetsmøbler som varer i generasjoner. De fleste bør
også bli flinkere til å vedlikeholde møbler enn de er i dag.
Konklusjon
Uavhengig av størrelsen på prosjektet bør gjenbruk være et
sentralt tema fra begynnelse til slutt. Argumentene for dette er mange:
Gjenbruk betyr ressursutnyttelse, avfallsreduksjon og identitetsbygging. Det
innebærer videreføring av historiske og estetiske verdier, og det er innovativt
i den forstand at gjenbruk byr på rike muligheter for nyskaping.
Jeg mener at aktørene i byggenæringen bør gjøre gjenbruk til
en del av sin identitet. Interiørarkitektene står klare til å opptre som
gjenbruksrådgivere.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.