Kjernekraftverk har en tendens til å ha store, kuppelformede reaktortanker og gigantiske kjøletårn som gir dem et massivt utseende, skriver Ole Knagenhjelm Lysne. Illustrasjon: AFRY
Innlegg: Det norske kjernekraftverket
I mange tiår har kjernekraftverk over hele verden blitt assosiert med store, dominerende strukturer som ofte kan minne om science fiction-filmer.
Ole Knagenhjelm Lysne, studioleder i AFRY Ark Studio Oslo.
Disse bygningene har en tendens til å ha store, kuppelformede reaktortanker og gigantiske kjøletårn som gir dem et massivt utseende. Dette arkitektoniske valget har historisk vært drevet av funksjonelle krav til sikkerhet, kjøling og effektivitet. Men i dagens samfunn, hvor miljøbevissthet og estetikk spiller en stadig viktigere rolle, blir spørsmålet stadig mer relevant: Hvordan ser et kjernekraftverk ut i Norge? Vi har undersøkt dette nærmere og utarbeidet et konsept som bryter ned skalaen og lager mer gjenkjennbare former i det norske landskapet.
Den tradisjonelle designen av kjernekraftverk er drevet av flere faktorer. For det første krever sikkerhet et visst nivå av strukturstyrke og redundans for å sikre at radioaktive materialer forblir inneholdt under alle forhold. Store betongkupler over reaktorkjernen er for eksempel designet for å motstå eksterne krefter som jordskjelv eller flykrasj. Videre er kjøletårnene, som ofte gir kjernekraftverk deres karakteristiske utseende, nødvendige for å avkjøle vannet som brukes i reaktoren.
Annonse
Selv om funksjonalitet har vært hoveddriveren bak kjernekraftverksdesign, har det i økende grad blitt klart at disse strukturene også må integreres bedre i omgivelsene. Spesielt i Norge, hvor naturen spiller en så viktig rolle i nasjonal identitet og dagligliv, er det viktig at industrielle bygninger ikke forstyrrer landskapets skjønnhet. Kjernekraftverk, med sine dominerende strukturer, har derfor møtt unødvendig stor motstand fra for eksempel lokalsamfunn.
Da halden kjernekraft kontaktet oss for å lage visualiseringer av et kjernekraftverk i Norge, utarbeidet vi et nytt konsept for kjernekraftverk som bryter ned skalaen og skaper mer gjenkjennbare former i landskapet. I stedet for store, dominerende strukturer, foreslår vi mindre, modulære enheter som kan integreres mer naturlig i landskapet. Ved å benytte terrengtilpasning og vegetasjon kan kjernekraftverk smelte inn i omgivelsene, mye som tradisjonelle norske bygninger. Ved å bruke naturlige materialer og former som er inspirert av norsk byggeskikk, kan kjernekraftverk designe bygninger som harmonerer med den lokale arkitekturen. Dette inkluderer bruk av tre, stein, og grønne tak. Ved å redusere størrelsen på de individuelle enhetene og spre dem ut over et større område, kan man unngå store, monolitiske strukturer. Dette vil også gjøre det lettere å plassere kjernekraftverk i nærheten av eksisterende infrastruktur uten å forstyrre landskapet. Ved å ta i bruk nye og mer miljøvennlige teknologier, som luftkjølingssystemer i stedet for tradisjonelle kjøletårn, kan man redusere både det visuelle og det fysiske fotavtrykket av kjernekraftverk.
Det er for oss ikke nødvendig at kjernekraftverk skal se ut som UFOer. Gjennom tradisjonelle designkonsepter som bryter ned skalaen og lager mer gjenkjennbare og harmoniske former, kan kjernekraftverk integreres bedre i det norske landskapet. Ved å fokusere på estetikk, funksjonalitet, kan vi utvikle kjernekraftverk som ikke bare leverer ren energi, men som også respekterer og bevarer det norske bygningslandskapet.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.