Innlegg: Bærekraftige offentlige anskaffelser – ser vi ikke mulighetsrommet?

Etter påtrykk fra blant annet EU er det nå utviklet en ny standard for ansvarlighet i offentlige anskaffelser som veileder i hvordan man kan skal sikre integritet, ansvarlighet og transparens i hele anskaffelsesprosessen. Standarden vil ikke minst være nyttig for bygg- og anleggsnæringen der rundt 40 prosent av den samlede omsetningen bestilles av det offentlige.

(Kronikk av Jacob Landsvik, spesialrådgiver i Ressurser på avveie og komitéleder for offentlige anskaffelser i Standard Norge og Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge)

Det hevdes fra politisk hold og fra enkelte arbeidstaker- og interesseorganisasjoner at regelverket for offentlige anskaffelser må bli strenger, eller at vektingen av samfunnsansvar, herunder klima og miljø ved selve tildelingen av offentlige kontrakter må øke til 40 prosent.

Den offentlige anskaffelsesprosessen åpner imidlertid for å stille krav og kriterier i samme anskaffelse på flere ulike måter, og mulighetsrommet for å ivareta samfunnsansvar er større enn mange tror. Den nye europeiske og norske standarden for integritet og ansvarlighet i offentlige anskaffelser, NS-EN 17687, er utviklet av toneangivende norske og europeiske aktører fra både privat og offentlig sektor og viser hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte.

I planleggingsfasen av enhver anskaffelse skal oppdragsgiver tenke gjennom hva slags krav og kriterier det er ønskelig å stille til leverandøren og det leverandøren skal levere. Det kan for eksempel stilles kvalifikasjonskrav som leverandøren må innfri. Da vil leverandører som ikke innfrir, bli avvist og miste muligheten til å delta i anbudskonkurransen. Dernest kan oppdragsgiver stille krav til ytelsen det vil si varen eller tjenesten som tilbys. Når kvalifikasjons-- og ytelseskrav er vurdert og bestemt, blir oppdragsgivers jobb å vurdere hva slags kriterier, også kalt evalueringskriterier eller tildelingskriterier, som skal stilles til tilbudene som kommer inn, og å definere tilbudenes kvalitet. Til slutt kan oppdragsgiver kontraktsfeste krav, kontraktkrav, som skal være oppfylt ved kontraktsinngåelse eller i løpet av første del av kontraktsperioden.

Mulighetsrommet i anskaffelsesprosessen
De som hevder at lov og forskrift må skjerpes, eller at vektingen i evalueringskriterier må økes ytterligere, har kanskje ikke forstått mulighetsrommet som ligger i anskaffelsesprosessen. Når kritikerne til dagens praksis angriper én av flere muligheter for å stille krav til så vel leverandører som til anskaffelsens gjenstand, blir det i utgangspunktet en umulig diskusjon.

Lov og forskrift gir nemlig med dagens føringer et godt utgangspunkt for å stille relevante og riktige krav og kriterier for å fremme samfunnsansvar i en helhetlig anskaffelsesprosess. Forutsetningen er imidlertid at man som innkjøper kjenner anskaffelsesprosessen og handlingsrommet innenfor lov og forskrift. Når offentlige innkjøpere ikke lever opp til FN’s bærekraftsmål, ligger utfordringen i stor grad at mulighetene ikke utnyttes godt nok.

Store forbedringer ved bruk av etablerte standarder
Standard Norge har nettopp utgitt den nye europeiske og norske standarden for integritet og ansvarlighet i offentlige anskaffelser, NS-EN 17687, på norsk. Standarden gir innkjøpsorganisasjoner veiledning i hvordan de kan gjennomføre en anskaffelsesprosess som bidrar til å ivareta integritet, ansvarlighet og transparens i hele prosessen.

Bruk av standarder innenfor offentlige anskaffelser er undervurdert både med hensyn til å øke gjennomføringsevnen i anskaffelsesprosessen, verdiskaping og ikke minst effektivisering. Som på mange andre områder i samfunnet kan standarder være et viktig supplement og virkemiddel for å ivareta krav i lov og forskrift. Den formelle definisjonen av ordet «standard» er «dokument til felles og gjentatt bruk, framkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng». Optimal orden i en anskaffelsesprosess vil være avgjørende for behovsoppnåelse, for best bruk av samfunnets ressurser og ikke minst for å sikre at oppdragsgiver og leverandør utfyller hverandre til beste for den offentlige tjenesteproduksjonen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.