Brannkommisjonen – i denne stortingsperioden?

I disse dager er det fem år siden jeg hjalp stortingsrepresentant Lise Christoffersen (A) å stille skriftlig spørsmål til Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (FrP) om etablering av en fast statlig Brannkommisjon.

Spørsmålet var om statsråden er i gang med å utrede behovet for en Brannkommisjon, og i så fall når Stortinget får forelagt et forslag om etablering av slik fast kommisjon?

Bakgrunnen var de samfunnsmessige belastninger for liv og verdier som brann forårsaker, og at forebygging krever at man på solid faglig bakgrunn avdekker de direkte og bakenforliggende årsaker for uventet omfang i enkelte branner.

Formålet må være å redusere enkeltmenneskers og samfunnets lidelser og kostnader gjennom å granske de bakenforliggende årsaker, ikke bare de direkte. Hun fremhevet, som Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) gjennom mange år, at dagens systemer for etterforskning og gransking ikke holder faglig mål.

Det siste som en viktig innretning for kunnskapsbasert læring mot bedre forebygging av branner i boliger og næringsbygg, som igjen er i tråd med Stortingsmelding nr.35 (2008-09) om brannsikkerhet.

Forslaget om en fast Brannkommisjon er støttet av flere justisministre, men først på et senere tidspunkt etter en grundig utredning. Deretter har årene gått, med varierende begrunnelse fra prioritet på politireform til helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten.

Svaret fra statsråd Wara den gang i 2019 var at antall omkomne i brann har gått ned, og at man har kartlagt risikoutsatte og sårbare grupper gjennom etterforskning, gransking, evaluering, undersøkelser, forskning og tilsyn.

Til sammenligning; vil det bety at når antall trafikkdrepte går ned, og man har kartlagt risikogruppene, at man vil vurdere å legge ned Statens Havarikommisjon (for transportsektoren)?

Videre fortsetter statsråden med at revisjoner av brannlovgivningen i 2015/16 pålegger brann- og redningstjenesten evaluering av branner og det forebyggende arbeidet (blant risikogruppene). I tillegg er rapporteringsarbeidet bedret gjennom verktøyet BRIS.

Til slutt svarer Wara at behovet for en Brannkommisjon vil bli grundig utredet, men at det er for tidlig å si når det blir ferdig.

Hva har skjedd siden?

Høsten 2020 utarbeidet jeg et representantforslag for leder av justiskomiteen, Lene Vågslid (A), hvor Stortinget ber regjeringen (Solberg) utrede etablering av en Brannkommisjon, eller utvide Statens Havarikommisjons mandat til å omfatte bygningsbranner.

Forslaget fikk bare støtte av opposisjonen (visstnok grunnet i budsjettsituasjonen).

Samme år (2020) viser statistikken at Politiet bare innrapporterte brannårsak i vel 10 prosent av alle branner, og bare noe høyere når det gjaldt bygningsbranner.

Våren 2021 påla Justis- og beredskapsdepartementet Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) å utrede etablering av Brannkommisjon, med oppstart på høsten. Når BFO ber om status for denne utredning på vårparten året etter, så er svaret at arbeidet er nedprioritert (les; lagt i skuffen) på grunn av arbeidsmengden knyttet til Ukraina-krisen.

BFO slår oss ikke til ro med dette, så etter sommerferien 2022 møter jeg deler av Stortingets justiskomite, hvor vi legger frem historikk og dokumentasjon om saken. Igjen fanger dette umiddelbart interesse, og de lover at dette skal opp på dagsorden i komiteen. Men lite skjer!

I forbindelse med NRK Dagsrevyen sin dekning av den omfattende brannen i Lone utenfor Bergen (hvor 24 leiligheter ble utbrent) og stengingen av Pernup-bygget på Trysil ble jeg intervjuet og tok jeg til orde for en fast granskingskommisjon. Det samme gjorde jeg som ekspert i Tv2-serien «Mordbrannen» våren 2022.

Så, under BFOs Brannsikkerhetskonferanse i Tromsø i fjor, fikk jeg anledning til å spørre nåværende leder av justiskomiteen om status i plenum. Per-Willy Amundsen (FrP) lovte å lese seg opp på saken (og de tilsendte dokumenter) og komme tilbake med svar. Tross påminnelser lar svaret vente på seg.

Jeg undres!

Er det slik at det er media som til de grader styrer politikernes dagsorden?

Ukraina og Gaza er naturlig nok i fokus. Men media har også i nærmest samlet flokk i senere tid fokusert på helsepolitikk, partnervold og æresdrap her hjemme, hvorpå den ene politikeren etter den andre krever at det nedsettes en kommisjon.

For all del, dette er alvorlige saker det må settes lys på. Men skal det gå på bekostning av andre samfunnsproblem man har lovet å se på?

Flere fremtredende politikere har sågar kalt saken for «gryteklar» for iverksettelse.

Så derfor; kan noen sentrale politikere eller myndigheter opplyse oss hvorfor det ikke skjer noe?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.