Lise Carlsen er advokatfullmektig i SANDS Advokatfirma.
Foto: SANDS
Innlegg: Grønne bygganskaffelser på fremmarsj – hvordan bør entreprenører tilpasse seg?
Regjeringen kunngjorde nylig endringer i regelverket for offentlige anskaffelser, som krever at offentlige byggherrer må legge større vekt på klima- og miljøhensyn. Endringene kan gi både muligheter og reelle utfordringer for entreprenører som ønsker å spille en sentral rolle i byggingen av en bærekraftig fremtid i byggebransjen. Hvilke grep bør entreprenørene nå ta for å tilpasse seg endringene som trer i kraft 1. januar 2024?
Innlegg av:
Lise Carlsen, advokatfullmektig i SANDS Advokatfirma.
Den mest framtredende endringen i regelverket er den nye vektleggingen av klima- og miljøhensyn. Heretter må oppdragsgivere innta tildelingskriterium der disse hensynene vektes med minimum 30 prosent.
Videre skal klima- og miljøhensyn som hovedregel være blant de høyest tre prioriterte tildelingskriteriene når de angis i prioritert rekkefølge.
Alternativt til vekting av klima- og miljøhensyn, åpner regelverket for at oppdragsgivere kan stille spesifikke klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.
Dette kan gjøres når det er klart at slike krav vil resultere i en bedre miljøeffekt.
Miljø -og bærekraft som tildelingskriterium
Det kan være utfordrende å utforme presise og treffende miljøkriterier, særlig i komplekse anskaffelser. Fosenlinjedommen er et godt eksempel på dette.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har derfor utarbeidet kriterieveiviser for kravsspesifikasjon og kontraktsvilkår for blant annet anskaffelser og bygg og anlegg.
Kriterieveiviseren er basert på forskning fra byggebransjen, og gir en god pekepinn på hvilke krav som vil kunne stilles fra offentlige byggherrer i kravspesifikasjoner og kontraktsvilkår i fremtiden. Entreprenører gjør derfor lurt i å gjøre seg godt kjent med denne.
DFØs egen vurdering av bygganskaffelser er at krav som stilles i kravsspesifikasjonen generelt sett vil gi noe større miljøeffekt enn miljøkrav i tildelingskriterier. Det er derfor ikke utenkelig at en del oppdragsgivere vil benytte seg av retten til å innta de lovpålagte miljøkravene i kravspesifikasjonen fremfor i tildelingskriteriene.
På den andre siden, dersom oppdragsgiver først velger å innta miljø -og bærekraft som et tildelingskriterium, vil kriteriet kunne vektes tyngre enn det som har vært utbredt i bransjen hittil.
Det er derfor klokt å forberede seg på økt bruk av miljøkrav i alle faser av konkurransen; kvalifikasjonskrav, kontraktkrav, tildelingskriterier og i kravspesifikasjonen.
Hvordan forberede seg?
Entreprenører må nå vurdere klima- og miljøhensyn som en integrert del av sin konkurransestrategi. De som kan presentere bærekraftige løsninger vil ha en konkurransefordel i anbudsprosessen. Dette kan innebære å investere tid og ressurser i å utvikle innovative metoder, materialer og teknologier som reduserer klimaavtrykk og miljøpåvirkning.
For å være konkurransedyktige, må entreprenører også ta hensyn til de nye klima- og miljøkriteriene i utformingen av sine anbud. Dette kan inkludere å tydeliggjøre hvordan deres løsninger bidrar til redusert klimaavtrykk og miljøbelastning. Anbudsdokumentene må også fremheve entreprenørens evne til å levere i tråd med de nye bærekraftskravene.
Herunder må miljøfordelene kunne dokumenteres, for eksempel ved å gi detaljert dokumentasjon om materialvalg, energieffektivitet og andre miljøpåvirkninger. Å kunne kvantifisere og kommunisere miljøfordelene vil være en viktig del av leverandørenes tilbud.
Mens de nye regelendringene har som mål å fremme bærekraft og miljøhensyn, kan det også føre til økt risiko for rettslige konflikter. Endringene vil blant annet kunne øke omfanget av vurderinger som faller inn under oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn.
Dette kan føre til økt usikkerhet for entreprenører, da vurderinger av hva som utgjør størst miljøgevinst kan være utfordrende å dokumentere. Dette kan også åpne for misforståelser og konflikter mellom entreprenører og oppdragsgivere.
Tildelingskriterier skal også være saklige og relevante for den konkrete bygganskaffelsen. Videre må tildelingskriteriet ikke gå på akkord med de grunnleggende hensynene om likebehandling og forutberegnelighet.
Dersom leverandører opplever at miljø -og bærekraftstildelingskriterium fører til at en tildeling blir vilkårlig eller fører til forskjellsbehandling, kan det være grunnlag for å vurdere om tildelingen bør utfordres rettslig.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.