Innlegg: På høy tid å oppdatere TEK17 med krav til energilagring

Dette er en svakhet i regelverket, spesielt sett i lys av EU-direktivet Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) som er på vei, og de drastiske endringene i energimarkedet etter strømkrisen. 

Norge har en unik mulighet til å være i front på energieffektivisering og egenproduksjon, men fraværet av krav eller insentiver for energilagring i TEK17 gjør at vi står igjen med et regelverk som trenger en oppdatering.

Solenergiens paradoks – produksjon når vi bruker minst

TEK17 inneholder strenge energikrav og fremmer bruk av fornybare energikilder, men tar ikke høyde for et grunnleggende problem: Solenergi produseres primært på dagtid og i sommerhalvåret – akkurat når vi bruker minst energi.

Norge opplever store variasjoner i energibehovet gjennom året, med høyest forbruk i vintermånedene, mens solcelleanlegg produserer mest energi når etterspørselen er lavest. Dette skaper en skjevhet i energiflyten og gjør at mye av den potensielle egenproduserte strømmen går tapt uten effektiv lagring.

Løsningen er åpenbar: energilagring. Moderne batteriteknologi gir mulighet til å lagre overskuddsstrøm fra solceller på dagtid for bruk i perioder med høyere behov. Likevel nevner ikke TEK17 dette som en del av energieffektiviseringsstrategien, noe som gjør at byggherrer og utbyggere ikke blir insentivert til å investere i løsninger som kan redusere belastningen på strømnettet og gi bedre energiutnyttelse.

EPBD og fremtidens bygg – TEK17 henger etter

EU er allerede i gang med revisjonen av EPBD, hvor energilagring og smart energistyring er sentrale elementer. Direktivet legger opp til at bygg i større grad skal bli energifleksible, noe som innebærer en kombinasjon av egenproduksjon, lagring og optimal styring av energiforbruket. Med andre ord er ikke energilagring en valgfri luksus, men en nødvendighet i fremtidens bygningsstandarder.

Når Norge etter hvert vil måtte tilpasse seg de nye kravene fra EU, vil vi møte et gap mellom dagens TEK17 og fremtidens regelverk. TEK17 ble forfattet før strømkrisen traff Europa, før vi virkelig så konsekvensene av høye energipriser og kapasitetsutfordringer i strømnettet. Hadde forskriften blitt utformet i dag, ville energilagring vært et naturlig og nødvendig element i kravene til energieffektivisering.

Fordelene ved energilagring – hvorfor TEK17 bør oppdateres

Fordelene ved å inkludere energilagring i byggtekniske forskrifter er mange:

• Avlastning av strømnettet – Energibehovet i Norge er sesongbasert, og ved å lagre energi når forbruket er lavt, kan vi redusere presset på strømnettet i høylastperioder.
• Økonomiske besparelser – Strømprisene varierer gjennom døgnet. Med energilagring kan boligeiere bruke egenprodusert strøm når den er dyrest og dermed redusere strømkostnadene.
• Bedre utnyttelse av solenergi – I stedet for å mate all overskuddsstrøm tilbake til nettet, kan husholdninger og næringsbygg bruke den selv når behovet er størst.
• Redusert behov for nettutbygging – Med mer lokal lagring reduseres behovet for store nettinvesteringer, noe som til syvende og sist betyr lavere kostnader for samfunnet.
• Økt forsyningssikkerhet – I perioder med strømmangel eller høye priser kan bygg med energilagring være mer selvforsynte og mindre sårbare for svingninger i markedet.

Utfordringer og økonomiske betraktninger

Samtidig må vi erkjenne at innføring av krav til energilagring også kan medføre høyere byggekostnader. Batteriteknologi og energilagringssystemer representerer en merkostnad ved nybygg, og det kan være utfordrende for både utbyggere og boligkjøpere å bære disse ekstra kostnadene. 

I tillegg kan teknologivalg og vedlikeholdskrav skape usikkerhet rundt hvilke løsninger som er mest bærekraftige på lang sikt. 

Det er derfor viktig å balansere kravene i TEK17 med økonomiske insentiver, slik at energilagring ikke bare blir en ekstra kostnad, men en investering som faktisk lønner seg.

Veien videre – oppgradering av TEK17 er nødvendig

Dersom Norge ønsker å være en leder innen bærekraftige bygg, må vi tilpasse oss utviklingen. En oppdatering av TEK17 bør inkludere insentiver for energilagring i bygg, enten som et krav eller som en del av energirammeberegningen. Det bør også stilles krav til smarte energistyringssystemer som muliggjør best mulig bruk av både lagret og fornybar energi. I tillegg er det nødvendig med en strategi for desentralisert energilagring som kan bidra til å redusere belastningen på strømnettet.

Strømkrisen vi har opplevd de siste årene, har vist oss at vi ikke lenger kan basere oss på utdaterte energisystemer. Bygg er ikke lenger passive energiforbrukere, men bør i større grad bli aktive bidragsytere i energisystemet. Dette krever at energilagring blir en integrert del av byggteknisk forskrift. 

TEK17 er et godt utgangspunkt for energieffektivisering, men uten å adressere energilagring, er den en halvveis løsning på et stadig større problem.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.