Innlegg: Hvor mange, og hvilke byggevarer skal ha klimadata?

Hvorfor er det et aktuelt spørsmål?

Vår jobb er å spille norske leverandører, handelsvirksomheter og utførende gode. Bransjen vi er til for bidrar med 16,5% – 20% av det norske CO2-avtrykket avhengig av hva som inkluderes. Skal vintrene igjen bli noe annet enn søle og slagstøvler må bygg, anlegg og eiendom ta spesielt ansvar. Vi må kunne gjøre materialvalg basert på hvor mye CO₂ et prosjekt påfører miljøet. Ikke bare er dokumenterte klimadata ofte license to play, sannsynligheten er også til stede for at klimaverdiene på norske produkter er bedre enn andre, gitt effektive produksjonsmetoder og grønn energi.

Burde ikke alle da ha klimadata på produktene sine? I en ideell verden, ja. Og kanskje kommer vi dit. Det koster imidlertid å få på plass miljødeklarasjonen til et produkt. Frem til nå har det også vært komplisert. Vi kan ikke forvente at alle har dette etablert. Så – hvis virksomheten jeg leder skal løse vårt oppdrag – i denne sammenheng å tilgjengeliggjøre best og flest klimadata - hva er egentlig måltallet? Når er vi ferdige, og hvilke varegrupper bør vi fokusere?

Svaret fantes ikke, men veien til målet var snublende nær. Ingen andre er bedre rustet til å svare enn oss selv. Som har produktdataene til de fleste byggevarene i Norge.

Oppgaven ble derfor å skaffe det måltallet, så arbeidet vårt blir målrettet, effektivt, og med et mulig sluttpunkt.

Tek 17 er naturlig startsted. Byggteknisk forskrift setter krav til hva som skal dokumenteres med klimadata. Motsatt av hva mange kanskje tror – det er ikke krav til det for alle byggevarer. Bestemte deler av bygningskroppen skal dokumenteres. I henhold til bygningsdelstabellen er det fundamenter, bæresystemer, yttervegger, innervegger, dekker og yttertak. Andre deler av bygget er foreløpig unntatt. De spesifiserte bygningsdelene koblet vi med NOBBs varegruppestruktur, og fikk god indikasjon på hvor mange byggevareartikler dette omfatter.

Er forskriften uttømmende? Nei. BREEAM NOR v6.1.1 representerer markedskrav som utfyller Tek 17 noe. BREEAM-NOR er Norges fremste miljøsertifiseringssystem for bygg, og Mat 01 omhandler bærekraftige materialvalg og klimagassregnskap. Dette ga et utvidet perspektiv på hvilke byggevarer som bør ha GWP-data, og trapper, balkonger, m.m. ble inkludert.

Ville vi stole blindt på egen vurdering? Nei. Like kompromissløst som vårt forhold til kvalitet i produktdataene, er ønsket om integritet i rådene vi gir norske byggevareleverandører. Vi søkte et eksternt kritisk blikk blant rådgivende ingeniører og valgte Asplan Viak. Kvalitetssikring og sparring kompletterte bildet og vi hadde for første gang et interessant måltall.

Da vi i oktober 2023 aktivt satte trykk på å øke Norges volum av GWP-data, hadde vi GWP-data for 26.000 byggevarer. Var det bra eller dårlig? Vår plattform har kvalitetssikrede varedata om 950.000 unike og aktive byggevarer, så det var ganske sikkert dårlig. Men hvor dårlig, egentlig?

Kanskje mindre enn fryktet. Måltallet er nemlig 190.000 byggematerialer.

På det tidspunktet måltallet var klart nå i høst hadde vi nådd 80.000 artikler med GWP data. Og vi gjorde en interessant observasjon. Det var bare 52.000 byggevarer som var i omfanget definert av måltallet. Hva forklarer de ytterligere 28.000? En rekke virksomheter ser verdien av å ha klimadata knyttet til produktene sine, selv om det hverken er et forskriftskrav, eller et markedskrav.

De ser det enten som konkurransefaktor, uten at det er kravstilt, eller... det er rett og slett god forretningsskikk. "Vi selger ikke varer lengre, uten å gjøre rett og skjell for hvordan det påvirker kloden vi overlater våre barn".

Hvor står vi i dag? Etter at måltallet ble definert har vi kunnet spisse innsatsen vesentlig for å få på plass GWP-data. Per nå har vi totalt 120.000 produkter med GWP-data, hvorav 71.000 er innenfor scopet av måltallet for Tek 17 og BREEAM-NOR. Det siste tallet gir en dekning på 37%. Opp fra 27% ved første måling.

Gjennom 1:1 dialoger har vi hjulpet nær 30 bedrifter med å få på plass GWP-data for 40.000 byggevarer siden målet ble definert. Dette viser verdien av målrettethet.

Vil vi kunne feire at vi er ferdige med å samle inn GWP-data ila nær framtid? Selvsagt ikke. Først og fremst fordi reviderte standarder og markedskrav vil resultere i stadig flere produkter som bør kunne oppgi GWP-verdier. Sekundært - vi har dessverre ikke absolutt alle byggevarene i vår plattform ennå. Og ikke minst - flere og flere leverandører vil på eget initiativ ønske å få på plass data. På sikt vil det være nyttig å lage ett viktig nøkkeltall til: dekning av GWP-verdier som andel av totalt klimaavtrykk fra BAE-næringen i Norge, altså ikke en produktantallsbasert dekningsgrad.

Hvis du som leverandør lurer på hvordan angripe å få på plass GWP-verdier foreslår jeg tre alternative innganger. 1) Kontakt et rådgivende ingeniørfirma à la Asplan Viak. 2) Kontakt noen av de mest kjente verktøyleverandørene for produksjon av miljødeklarasjoner, eksempelvis OneclickLCA eller LCA.no. 3) Kontakt oss, så hjelper vi deg i gang. Det vil bidra til at Norge fortsatt er best på miljødata for byggevarer og sikrer konkurransekraft.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.