Innlegg: De nye standard­kontraktene for kjøp av byggevarer

I juni i år kom det to nye standardkontrakter for kjøp av byggevarer mellom profesjonelle parter, hhv NS 8411 og NS 8412, som begge erstatter den tidligere standarden NS 8409 fra 2008. Standardkontraktene for innkjøp av byggevarer har med dette fått et betydelig løft - særlig når det gjelder brukervennlighet og pedagogisk fremstilling av bestemmelsene i kontraktene.

NS 8411 er tenkt brukt for typiske hyllevarer og tekniske produkter innenfor alle varekategorier (herunder VVS- og elektroprodukter, trevirke, betong, stål, isolasjon, bjelker, dører/vinduer, maling, mv). NS 8412 gjelder på sin side produkter som tilvirkes spesielt for det aktuelle prosjektet – enten monteringen av produktene er omfattet av kontrakten eller ikke. Skillet mellom hyllevarer og tilvirkede varer gjør at standardene kan gi mer spissede og detaljerte reguleringer opp mot de ytelsene kontrakten faktisk gjelder.

At kontraktene inneholder større grad av detaljreguleringer for ulike typetilfeller (også innad i de to standardkontraktene), har imidlertid medført at det ikke er utarbeidet noen ny byggblankett for NS 8411/8412 – ettersom det vil være behov for individuelle tilpasninger i avtaledokumentet basert på den aktuelle anskaffelsen. Eksempler på slike tilpasninger kan være ved montering av tilvirkede produkter eller ved salg av ombrukte byggevarer. Det er likevel også en rekke typiske problemstillinger som er godt egnet for avkrysning i et skjema; som rettigheter til prosjektmaterialet, sikkerhetsstillelse, om det gjelder hentekjøp/sendekjøp (herunder evt. om det er fritt opplastet), om det skal gjelde dagmulkt eller erstatning ved forsinkelse mm.

Den tidligere byggblanketten til NS 8409 er ikke tilpasset de nye standardkontraktene, og er derfor også trukket tilbake. Det er dermed lagt opp til at den enkelte bedrift må lage seg egne blanketter/avtalemaler som er tilpasset sine produkter og driftsmåte, eller alternativt at avtaledokumentet i det enkelte tilfellet skreddersys til det den aktuelle kontrakten skal omfatte.

Å gi en fullstendig oversikt over nyhetene ved NS 8411 og NS 8412 ville ha gått langt utover rammene av denne artikkelen. Utover det som allerede er nevnt, vil vi trekke frem følgende nyheter ved de nye standardene som det er verdt å merke seg, og som vil omtales nærmere i det følgende:

- Henvisninger til kjøpsloven og bakgrunnsretten er gjort mer brukervennlige

- Standardene inneholder større grad av detaljreguleringer

- Det er blant annet inntatt nye bestemmelser om hardship

- Særlige reguleringer tilknyttet tilvirkningskjøp (NS 8412)

Henvisninger til kjøpslovgivingen og bakgrunnsretten

De nye standardene inneholder i mindre grad enn NS 8409 rene henvisninger til kapitler og bestemmelser i kjøpslovgivningen. I stedet gjengis rettsreglene i større grad direkte i standardens bestemmelser, noe som øker brukervennligheten betydelig for partene.

Det er også en del bestemmelser om blant annet partenes lojalitetsplikt, at avtaler i mangel av felles forståelse mellom partene skal tolkes objektivt, og at uklarheter skal tolkes mot den som har utarbeidet dokumentet, som ikke innebærer noen realitetsforskjell sammenlignet med tidligere rettstilstand, men som på samme måte gjør bruken av kontraktene mer forutberegnelig for aktørene.

Disse grepene kan også virke tvistereduserende, ettersom begge parter er kjent med betingelsene som faktisk gjelder for kjøpet. Tvistehåndtering er dessuten også regulert i større grad enn tidligere, blant annet ved innføring av (frivillig) mekling eller bruk av ekspertordning for (forsøksvis) å løse saker uten at det blir nødvendig med domstolsbehandling.

Større grad av detaljregulering

Begge standardene er betydelig mer omfangsrike enn sin forgjenger, både som følge av at betingelser som videreføres er beskrevet i større detalj (f.eks. reglene om hva hhv sendekjøp og hentekjøp innebærer, og hva som skal til for at noe utgjør en mangel og for at reklamasjon skal anses for å være gitt), og som følge av at standardene regulerer forhold som NS 8409 var taus om (f.eks. at forsikring av byggevarer mot skader etter NS 8411 må avtales særskilt). Når vi først er inne på forsikring, er det også inntatt en ny anbefaling i standardene om at selger «bør» tegne produktansvarsforsikring, som er til dekning av det erstatningsansvar en produsent har for skade som voldes av sine produkter etter produktansvarsloven.

Regulering av hardship (NS 8411 pkt. 36 og NS 8412 pkt. 41)

For å trekke frem ett eksempel på en helt ny regulering, inneholder begge de nye standardene det vi gjerne kaller en hardship-klausul.

Bestemmelsene innebærer i korte trekk at dersom det foreligger en force-majeure-begivenhet «som gir grunnlag for å endre størrelsen på vederlaget eller foreta andre endringer av avtalen, kan parten påberope seg hardship». Selger kan påberope seg dette dersom kostnadene ved å oppfylle avtalen «fundamentalt økes», og tilsvarende kan kjøper påberope seg hardship dersom «verdien av selgers ytelse for kjøper fundamentalt forringes» - som følge av force majeure-begivenheten.

Som et ledd i komiteens formål om å redusere tvisteomfanget, er det videre gitt bestemmelser om muligheten for reforhandling av avtalen - hvor begge parter pålegges taushetsplikt om opplysningene de får i disse forhandlingene.

Reforhandlingsadgangen gir i seg selv ikke noe rettskrav for noen av partene til å komme til enighet om noen konkrete nye avtalevilkår. Til forskjell fra enkelte hardshipklausuler i andre kontrakter, er det imidlertid også gitt bestemmelser om hva som skjer dersom partene ikke kommer til enighet. Da kan retten/voldgiftsretten «foreta de justeringer av avtalen den finner er riktig for at en rimelig byrdefordeling skal kunne finne sted». Dette kan skje både ved regulering av vederlaget eller å justere øvrige forpliktelser etter avtalen.

Særlig om tilvirkning (NS 8412)

NS 8411 og NS 8412 inneholder mange av de samme reguleringene. Når det gjelder de særlige reguleringene av tilvirkningen – avhengig av om det også skal utføres montering eller ikke – har komiteen valgt å se hen til reguleringen i de entrepriserettslige standardkontraktene (NS 8405, NS 8406 og NS 8407).

Eksempelvis er reglene om reklamasjon og reklamasjonsfrister for tilvirkningskontrakter hvor det ikke skal utføres montering i stor grad sammenfallende med reglene for hyllevarer etter NS 8411. Når det gjelder tilvirkningsprodukter som skal monteres, er det i NS 8412 imidlertid lagt opp til gjennomføring av en overtakelse, som vil danne grunnlaget for reklamasjonsfrister for forhold som burde oppdages på overtakelsen - på tilsvarende måte som i entreprisekontraktene.

NS 8412 skiller seg også fra NS 8411 blant annet ved at det i større grad er gitt reguleringer av kjøpers adgang til å pålegge endringer i bestilt leveranse, og at endringer kan gi selger krav på hhv vederlagsjustering og fristforlengelse. Slike krav kan selger også få ved manglende medvirkning fra kjøpers side. Også disse mekanismene kjenner vi fra entreprisestandardene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.