Byggevaretopp advarer kjedene mot å gå på dagligvareblemme

– Vi tror det kommer flere oppkjøp, og er spent på hva større innkjøpskonstellasjoner vil ha å si for de betingelsene produsentene gir kundene. Vil de differensiere på innkjøpsbetingelser i større grad, eller vil de la være for å opprettholde et fragmentert marked, spør Virke Byggevarehandels direktør, Bengt Herning.

Strukturelle endringer

I en fersk Virke-rapport om utviklingen i det norske byggevaremarkedet, er de strukturelle endringene som handelen gjennomgår noe av det som vies stor plass.

For det er ingen tvil om at byggevarehandelen ble merkbart endret i 2016.

Mestergruppen markerte seg blant annet med oppkjøp av både Byggtorget og XL-Bygg-eier Nordek. Optimera kjøpte Flisekompaniet og Carlsen Fritzøe Handel tok over Herføll Gruppen.

Samtidig kjøpte Byggmakkers eiere Kesko seg opp i Onninen og Gausdal landhandleri og Mestergruppen inngikk innkjøpssamarbeid.

Kan få prisutslag
Så hva vil de voksende konstellasjonene og mer innkjøpsmakt samlet på færre hender få å si for byggevareprodusentene og prisutviklingen?

– For tidlig å konkludere, mener Isola-sjef og styreleder i Byggevareindustriens forening, Bjørnar Gulliksen.

– Når det er sagt så reflekterer alltid prisutviklingen ytelses-motytelsesprinsippet. I den grad større enheter og konsolidering på kjedesiden gir industrien et mer effektivt ledd å jobbe mot, så vil det kunne gi noen utslag i pris. Men det er mange andre ting som spiller inn, som råvare- og valutaforhold og den generelle kostnads- og inflasjonsutvikling, legger Gulliksen til.

Forventer enda flere oppkjøp

Han forventer, i likhet med Virke, en ytterligere konsolidering i byggemarkedet i årene som kommer.

– Det er en utvikling vi ser i de fleste bransjer. Det har skjedd innenfor både dagligvare-, sport- og elektronikkbransjen, og det vil også skje i byggevarebransjen, sier han.

– Vil det skyve på maktbalansen og gi kjedene mer forhandlingsmakt overfor produsentleddet?

– På en side kan man si det. Samtidig er det viktig for kjedene å ta hensyn til preferanser hos de utførende. Snekkere og byggmestere har gjerne produkter og merker som de er vant til å bruke og som de er lojale mot. Derfor er det viktig at kjedenes beslutninger baserer seg på innsikt i hva markedet krever. Glemmer man kontakten med den endelige kunden, kan det gå galt av sted, advarer Gulliksen.

Må ta lærdom av dagligvarefeller

Industritoppen mener den siste tidens storm rundt Rema 1000 bare er ett av eksemplene på hvilken vei det kan gå dersom kundenes vareønsker blir oversett.

Gulliksen trekker også frem tyske Lidl- og svenske ICAs katastrofale dagligvaresatsinger i Norge som andre grelle eksempler byggevarekjedene må ta lærdom av.

– Lidl hadde ikke produkter som de norske forbrukerne ville ha, og ICA – som i stor grad ble styrt fra Sverige – glemte forbrukerforankringen. Det ga markedsandeltap, sier Gulliksen.

Han understreker at norske produsenter har fokus på å økt effektivitet, og at de bruker innvosjon og produktutvikling aktivt for å skape vekst.

– Utgangspunktet er kravene som det norske klimaet stiller til produktene og for å skape fordeler og merverdier for den utførende, sier Gulliksen.

– Ikke like merketro blant de store

I Virke Byggevarehandel tror de også merkelojalitet vil spille inn, men ikke i like stor grad hos alle.

– En liten byggmesterbedrift vil kanskje være merketro, men hos en større entreprenør får du ikke lov til å være det. Der gjøres valgene etter mer rasjonelle kriterier som beste pris og beste egenskaper, sier Bengt Herning.

Han mener det er blitt gammeldags å «shoppe» på byggeplass.

– Vi ser at flere husprodusenter i større grad velger faste produsenter som de bruker fra prosjekt til prosjekt. De ønsker ikke overraskelser underveis, og de får trygghet i å kunne håndtere eventuelle reklamasjonssaker hos en fast og stor kunde, sier Bengt Herning.