Byggevare og dagligvare bidro mest til nedgangen i detaljhandelen i juli.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
Byggevarer bidro til nedgangen for detaljhandelen i juli
Omsetningen i detaljhandelen gikk ned 2,1 prosent fra juni til juli i år. Byggevare og dagligvare bidro mest til nedgangen i juli, viser nye tall.
Ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå ( SSB ) var det bred nedgang for hele detaljhandelen. Omsetningen i butikker med andre husholdningsvarer hadde størst nedgang med hele 6,6 prosent fra juni til juli.
– Nedgangen i detaljhandelen er bred, men butikker med salg av byggevarer bidro i juli mest til nedgangen for detaljhandelen i alt, sier Marius Bergh, seniorrådgiver i SSB.
Samtidig økte byggevareprisene med 6,2 prosent siste måned og 8,5 prosent de siste 12 måneder.
Nedgang i flere måneder
For dagligvarebutikker var det en reduksjon i omsetningen med 1,6 prosent i juli. Med unntak av i juni har det vært nedgang i denne næringen i flere måneder.
– Salg av dagligvarer har sunket i takt med gjenåpningen av samfunnet. Nedgangen kan også ses i sammenheng med en historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, sier Bergh.
Tilbake til normale nivåer
Også for de andre næringene i detaljhandelen har det vært nedgang. For «butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger» var nedgangen på 2,6 prosent fra juni til juli.
Ifølge SSB er de sesongjusterte omsetningstallene for detaljhandelen i alt 2,2 prosent høyere i juli 2022 sammenlignet med februar 2020.
– Detaljhandelen som helhet er tilbake til normale nivåer, selv om det er en del svingninger som følge av blant annet ustabile verdensmarkeder og høy prisvekst, skriver SSB.
Fallet i juli kan indikere at kjerneinflasjonen er i ferd med å dempe seg.
– Dette fallet viser at rentene kanskje faktisk fungerer. Det er akkurat dette Norges Bank vil skal skje, og gjør jobben litt lettere for dem. Dette kan være med på å dempe noe av inflasjonspresset, sier analytiker Sara Midtgaard i Handelsbanken til Dagens Næringsliv.
Hun tror ikke de nye tallene i seg selv kan snu Norges Banks varslede rentehevinger.
– De vil gjerne se at både kjerneinflasjonen og arbeidsmarkedet kjøler seg mer ned, for å unngå en lønns- og prisspiral, sier Midtgaard.