Royalprodusenter: Tester viser at verken royalkledning eller trekledning som er beiset eller malt tilfredsstiller brannkrav - ber om korrigering av regelverket

Boligprodusentenes Forening har i samarbeid med de tre royalprodusentene Alvdal Skurlag, Talgø MøreTre og Marnar Bruk, utarbeidet en lengre notat om både bakgrunnen for saken, testene og resultatene av disse. De konkluderer med at regelverket bør endres slik at det fortsatt blir mulig å bruke vanlig, overflatebehandlet trekledning i norske boliger.

Det var i desember i fjor det vakte stor oppsikt i den norske byggenæringen da et tilsyn viste at en royalbehandlet kledning med brannhemmende overflatebehandling hadde dårligere brannegenskaper enn oppgitt. Samtidig ble det kjent at vanlig royalbehandlet kledning ikke har vært tredjepartstestet. Dermed ble denne kledningen midlertidig nedklassifisert og omsetningen stanset i påvente av tester. Forrige fredag meldte Byggeindustrien at Moelven gikk ut med informasjon til sine kunder om at deres royalkledning ikke tilfredsstiller brannklasse D.

Store konsekvenser
Royalsaken omhandler dokumentasjon av deklarerte brannegenskaper for royalimpregnert kledning. Royalimpregnert kledning er trykkimpregnert furukledning som er kokt i linolje under vakuum for å øke råtebestandigheten og øke levetiden. Det ble rett før jul 2020 stilt spørsmål ved om produsentene av royalimpregnert kledning hadde deklarert brannegenskapene riktig i ytelseserklæringene.

Moelven er en av fire produsenter som leverer royalimpregnert kledning i Norge. Nå foreligger også tester fra de øvrige tre aktørene i markedet, Talgø MøreTre, Marnar Bruk og Alvdal Skurlag. Disse testene viser også at royalimpregnert kledning ikke tilfredsstiller D-klasse som er preakseptert ytelse for utvendig kledning.

- For å avklare situasjonen ble både royalimpregnert kledning og vanlig malt og beiset trekledning sendt til brannprøving i akkrediterte laboratorier. Resultatene indikerer at verken royalimpregnert kledning eller trekledning som er beiset eller malt på vanlig måte, tilfredsstiller D-klasse som er preakseptert ytelse for utvendig kledning i veiledningen til TEK17 § 11-9 andre ledd, kommer det frem i notatet.

Dette får Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, til å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å se på hvilke krav som skal inngå i regelverket. Han har allerede bedt om et møte med politisk ledelse i departementet i sakens anledning.

- Vi har to millioner eneboliger, småhus og fritidsboliger i Norge. De aller fleste av disse har trekledning. I tillegg har vi lavblokker i to til fire etasjer som er kledd med trekledning. Det er mer enn én bolig i hvert småhus og lavblokk. Basert på dette anslår vi at godt over to millioner boliger er i bygninger med trekledning. Det er grunn til å tro at svært mange av disse kledningene ikke tilfredsstiller preakseptert ytelse i veiledningen til TEK17, og dermed vil oppfattes som forskriftsstridige. Basert på den nye kunnskapen om brannegenskaper til overflatebehandlede trekledninger, anbefaler Boligprodusentene korrigering av de preaksepterte ytelsene i veiledningen til TEK17 § 11-9 andre ledd. Det må fortsatt være tillatt å bruke vanlig, overflatebehandlet trekledning i norske boliger, og dette ønsker vi å ta opp med departementet. Det haster å finne avklaring på dette viktige spørsmålet, påpeker Jæger.

Han understreker overfor Byggeindustrien det ikke er noen grunn til å være engstelig for å bo i boligene som faller inn under denne kategorien.

- Vi snakker her om to millioner boliger, og det er ikke slik at disse over natta er blitt farligere å bo i. Vi må ha en grunnleggende holdning til at vi må kunne fortsette å bruke både bearbeidet kledning og royalimpregnert kledning på husene våre, og at vi må se på hvordan regelverket kan tilpasses dette. Det er fortsatt både trygt å bruke disse produktene, men vi må nå få plass ordninger som kan sikre at regelverket følger gjeldende praksis og egenskapene som nå er i ferd med å bli dokumentert, påpeker han.

Han sier denne problematikken dermed går langt utover bruken av royalimpregnert kledning.

Har bestilt flere brannprøver
Bakgrunnen for at saken kom frem mot slutten av fjoråret var at Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) i 2019 og 2020 et markedstilsyn med brannhemmende trekledninger. Brannhemmende trekledning er behandlet på en måte som gjør at de skal ha større motstand mot brann.

I notatet skriver Boligprodusentenes Forening at som en del av tilsynet ble seks produkter testet i et akkreditert prøvningslaboratorium.

- Av disse var det ett produkt som sviktet kraftig. Kravet for brannhemmende kledninger i klasse B er FIGRA-verdi maksimalt 120 W/s. For det aktuelle produktet ble det målt 2269 W/s. Dette produktet var en royalimpregnert kledning som var tilleggsbehandlet med brannhemmende maling. Produktet ble umiddelbart trukket fra markedet, påpekes det i notatet.

For å tilfredsstille D-klasse må brennbarheten til kledningen, målt som FIGRA-verdi, være maksimalt 750 W/s. FIGRA-verdien uttrykker varmeutviklingshastigheten og måles i en brannprøving etter den såkalte hjørnetesten (SBI-testen) angitt i NS-EN 13823:2020.

Tilsynet til DiBK avdekket at det kunne være oppgitt feil brannegenskaper for vanlig royalimpregnert kledning. Som en følge av dette, nedgraderte Moelven Wood rett før jul 2020 royalimpregnert kledning fra brannklasse D til E.

Talgø Møre, Alvdal Skurlag og Marnar Bruk valgte å endre fra tidligere deklarert verdi D-s2,d0 til NPD (No Performance Declared). Samtidig bestilte de brannprøving i akkrediterte prøvingslaboratorier.

- Det er lang bestillingstid i slike laboratorier, og trekledningen må gjennomgå langvarig klimakondisjonering for å få rett fuktighetsnivå for prøvingen. Resultatene fra brannprøvingen foreligger nå. Prøvene er utført ved laboratoriene til RISE Fire Research i Trondheim og ved Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut (DBI) i København. Sistnevnte laboratorium utførte også brannprøvene i forbindelse med DiBKs tilsyn. Brannprøvingen er gjort for nyprodusert royalkledning, aldret royalkledning og vanlig trekledning som er beiset eller malt i henhold til anbefalingene fra malingsleverandør. Alle verdiene er vesentlig høyere enn 750 W/s som er grenseverdien for at kledning skal kunne klassifiseres som D-kledning og tilfredsstille preakseptert ytelse i veiledningen til TEK17 § 11-9 andre ledd. Gjennom en Mann-Whitney U-test har Erichsen & Horgen påvist at det ikke er signifikant forskjell i de målte FIGRA-verdiene for royalimpregnert kledning og malt og beiset grankledning, står det i notatet.

- Det er tidligere utført brannprøving av trekledninger som er overflatebehandlet i fabrikk med grunning eller grunning og mellomstrøk. Resultatene har vist seg å være innenfor D-kravet 750 W/s. Men også slik fabrikkbehandlet kledning må overflatebehandles etter montering, og er ikke å anse som "ferdig" produkt. Med toppstrøk utført på byggeplassen før overtakelse, eller toppstrøk som påføres senere av forbruker selv, er det grunn til å tro at FIGRA-verdien vil overskride 750 W/s og dermed bryte med D-kravet gitt som preakseptert ytelse, heter det i notatet fra Boligprodusentene.

Produsentene av royalimpregnert kledning har bestilt flere brannprøver. Det ble bare gjort én brannprøving av hvert alternativ da malt og beiset grankledning ble testet hos DBI i København. Etter standarden skal det gjøres minimum tre brannprøvinger for hvert produkt. Nye prøvestykker er sendt til DBI slik at de kan gjøre tre brannprøver for hver overflatebehandling. Det er videre bestilt fullskalatesting av fasadekledninger i RISEs akkrediterte brannlaboratorium i Trondheim. Brannprøvingen vil bli utført i april, står det å lese i notatet.

- Ikke avdekket økt brannrisiko
- Vi har brukt royalimpregnert kledning i 50 år i Norge. Det er ikke avdekket økt brannrisiko knyttet til denne type kledning. Vi har brukt malt og beiset kledning i flere hundre år. Opp gjennom årene har det vært branner i mange bygg med malt eller beiset kledning, uten at noen har stusset over unormal brannutvikling i fasaden. De standardiserte branntestene er generelt utformet for å kunne sammenligne ulike bygningsprodukter under like forhold og for å kunne rangere produktene innebyrdes. Brannprøvingen med FIGRA-verdi etter NS-EN 13823:2020 og brannklassifisering av produkter etter er NS-EN 13501-1:2018, er primært utformet for produkter som skal brukes innendørs og være involvert i et tidlig brannforløp. FIGRA-tersklene ble satt utfra tid til overtenning i rom inne. Jo lavere FIGRA-verdi, jo lenger tid til overtenning. Dette ble korrelert med akseptable evakueringstider og så videre. FIGRA-kriteriene har ikke samme mening for utvendige overflater, men er det beste vi har, og brukes derfor som grunnlag for å klassifisere kledninger i klasse A til F. Brannprøvingene etter standardene representerer ikke nødvendigvis virkeligheten, og sier antagelig mindre om de faktiske konsekvensene i en virkelig brann. Brannkravene i TEK skal sikre tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Personsikkerhet er det absolutt viktigste. I prinsippet skal eneboliger og småhus kunne brenne ned, men personene som er i boligene må ha tid til å rømme boligene på sikker måte. På oppdrag fra Boligprodusentene har ledende branneksperter vurdert personsikkerheten i boliger med royalimpregnert kledning. Brannekspertene konkluderer at boliger med royalimpregnert kledning anses å ha tilfredsstillende personsikkerhetsnivå for å bruke boligen, utdyper Jæger.

- Brannprøvingene viser at varmeutviklingen fra vanlig malt eller beiset trekledning er vesentlig høyere enn det som tillates av preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17. Det er heller ikke signifikant forskjell mellom måleverdiene for royalimpregnert kledning og malt og beiset grankledning. Dette er ny kunnskap. Vi er ikke kjent med at det er gjort tilsvarende brannprøvinger tidligere. Den nye kunnskapen gir grunnlag for å revurdere preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17 § 11-9 andre ledd. Boligprodusentene anbefaler at de preaksepterte ytelsene i veiledningen til TEK17 ledd korrigeres slik at det fortsatt blir mulig å bruke vanlig, overflatebehandlet trekledning i norske boliger, står det i notatet.

Les brevet Boligprodusentenes Forening har sendt sine medlemmer her