– Det haster å få på plass en kompensasjonsordning

– Strømsituasjonen er svært alvorlig for norske bedrifter, også i byggevare- og treindustrien. Strømstøtteordningen som dekket fjerde kvartal 2022 traff ikke bedriftene, og fastprisordningen som er trukket fram som løsning er lite aktuell. Fastprisavtalene øker risiko og gir ikke nødvendig forutsigbarhet eller levelige strømpriser. Myndighetene må ta inn over seg den alvorlige tilbakemeldingen fra industrivirksomhetene om at fastprisavtalene ikke virker etter intensjonen. Bedriftene kan ikke være prøvekaniner. Tiden går og arbeidsplasser og investeringer står på spill, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien i en kommentar til Byggeindustrien.

– Nivået er mangedoblet
Hun får støtte av Jøns Sjøgren i Byggevareindustrien som viser til at strømkostnadene for bedriftene i snitt har ligget på 35 øre i perioden fra 2016 til 2020 før pandemien, men at dette nivået nå er mangedoblet.

– Dagens høye strømpriser gjør at mange bedrifter går med underskudd, hvor det ikke er mulig å sende regningen til kundene når strømkostnadene har økt inntil 414 prosent på kort tid. Strømprisene tapper næringslivet for nødvendige omstillingsmidler til energieffektivisering og egen strømproduksjon. Det tar tid å bygge opp industri. Det er gjort langsiktige investeringer basert på moderate og stabile strømpriser. Normalt lønnsom industri kan rives ned på kort tid dersom konkurransekraften svekkes, frykter Sjøgren.

Han mener det må på plass ordninger for norske bedrifter som er bedre enn andre land.

– Tilgang på tilstrekkelig og rimelig fornybar kraft har vært en forutsetning for industriutvikling i Norge. Vi ser kraftfulle ordninger for å sikre levelige energipriser for næringslivet i andre land. Det er avgjørende for å sikre konkurransekraft for norsk næringsliv og industri at det handles også i Norge. Dette haster, slår Sjøgren fast.

– Svært komplekst
Daglig leder Hilde Widerøe Wibe i Norske Trevarer har også mange medlemsbedrifter som er bekymret for de høye strømprisene og hva det nå fører til.

– Strømmarkedet er svært komplekst, og situasjonen med knapphet på kraft i Europa og mangedobling av priser er ekstraordinær. På lengre sikt må det jobbes for tilstrekkelig kraftutbygging og vurderinger av innretningen på kraftmarkedet i Norge og Europa. Det er behov for en midlertidig ordning raskt, mens det jobbes for å finne de langsiktige løsningene. En midlertidig ordning bør være enkel å administrere og baseres på direkte støtte i minst to år, påpeker Wibe.

– Regjeringen og Finansdepartementet har ansvar for å finne innretning på ordningen, de har oversikt over ulike regelverk og er dermed i stand til å gjøre konsekvensvurderinger. Poenget med ordningen må være å sikre konkurransedyktige strømkostnader for norsk industri, og ikke minst redusere usikkerheten som nå råder, legger Wibe til.

Tysk modell
De peker på flere punkter de mener regjeringen nå må se på.

– Det må på plass kompensasjonsordning for strømkostnader med direkte støtte, med en varighet på minst to år. Dette kan for eksempel være støtte på 80 prosent av kostnaden over 60 øre/KWh som trekkes direkte på strømregningen. Selv dette vil innebære mer enn dobling av strømkostnadene, sier Finstad.

Hun peker videre på at Norsk Industri har anbefalt å se til den tyske modellen.

– Treindustrien, Byggevareindustrien og Norske Trevarer støtter å se til andre land som vi konkurrerer med. I Tyskland, basert på gass, skal industrien i 2023 få kjøpt et volum tilsvarende 70 prosent av forbruket til bedriften i 2021 til 75 øre/KWh, mens resten må kjøpes i spotmarkedet. Norge må ha en ordning bedre enn Tyskland og de vi konkurrerer med. Poenget for oss er forutsigbarhet i minimum to år, få ned risiko og sørge for strømpriser som ikke er mer enn det doblet av snittet siste fem år før pandemien, sier Finstad, som nå ber regjeringen komme raskt på banen i saken.